Advokat, trygdemedisinsk   (1.3.4 Den trygdemedisinske «advokatrollen»)

Aktivitetsbegrensninger   (2. Funksjonsevne og ressurser)

Aktivitetsbegrensninger   (2.2.1 ICFs modell for funksjonsevne i tre perspektiver)

Aktivitetsbegrensninger   (2.3.3 Aktiviteter/handlinger og deres begrensninger)

Aktivitetsbegrensninger   (7.3.5 Aktivitetsbegrensninger, muligheter, ressurser og videre behandling)

Allostase   (4.2.2.1 Evnebasert terminologi i Nav-loven § 14 a)

Anerkjennelse   (5.2 Prinsippet om menneskeverd: respekt, deltakelse og anerkjennelse)

Antropocen   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Arbeid   (1.2.1.1 Arbeid)

Arbeid   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Arbeid, etisk verdi   (1.2.1.2 Etiske verdier ved arbeid)

Arbeid, medisinsk sett   (1.2.1.2 Etiske verdier ved arbeid)

Arbeid, økonomisk verdi   (1.2.1.1 Arbeid)

Arbeidsevne, definisjoner   (2.5 Arbeidsevne)

Arbeidsevne, gradering   (2.5 Arbeidsevne)

Arbeidsevnevurdering, trygdemedisinsk   (4.3.2 Trygdemedisinsk arbeidsevnevurdering)

Arbeidsgiver, kommunikasjon   (1.7.2 Kommunikasjon med arbeidsgiver)

Arbeidsuførhet   (4.3.2.1 Arbeidsuførhet og yrkesuførhet)

Arbeidsuførhet, definisjon   (2. Funksjonsevne og ressurser)

Arbeidsuførhet, dokumentasjon   (2.1 innledning)

Argument -tre komponenter   (6.6.4.1 Saklighet og etterprøvbarhet)

Argumentasjon   (6.6.4.1 Saklighet og etterprøvbarhet)

Autonomi   (2.4.3 Motivasjonsmodell)

Autonomi   (2.4.5 Autonomi som evne – og autonomistøtte)

Autonomi, individualistisk   (5.5.2 Autonomi i tre betydninger)

Autonomi, markedsautonomi   (5.5.2 Autonomi i tre betydninger)

Autonomi, relasjonell   (5.5.2 Autonomi i tre betydninger)

Autonomiprinsippet   (5.5.1 Innledning)

Autonomistøtte   (2.4.5 Autonomi som evne – og autonomistøtte)

Balanse   (5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver)

Behandler   (1.6.1 Behandlerrollen)

Behandling, hensiktsmessig   (5.5.4 Hensiktsmessig behandling)

Behov   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Behov   (5.6.4.1 Behovskriteriet)

Behov   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Behov, grunnleggende   (1.2.2 Tilfredstillelse av behov)

Behovskriteriet   (5.6.4.1 Behovskriteriet)

Behovskriteriet   (5.6.4.3 Hjelp til selvhjelp)

Beskrive relevante data   (7.3.3 Kort sykehistorie og gjennomgått behandling)

Beskrive relevante data   (7.3.4 Symptomer, funn og funksjonsnedsettelser)

Beskrive relevante data   (7.3.5 Aktivitetsbegrensninger, muligheter, ressurser og videre behandling)

Biomedisinsk   (4.1 Helsebegreper)

Biomedisinsk og normativ   (4.2.1 Biomedisinsk og normativ måte å tenke helse og sykdom på)

Biopsykososial modell   (3.3.2 Biopsykososialt om sykdom, funksjonsevne og system)

Biopsykososial, ICF   (3.3.2 Biopsykososialt om sykdom, funksjonsevne og system)

Borgerlønn   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Deltakelse, iflg ICF   (2.2.1 ICFs modell for funksjonsevne i tre perspektiver)

Deltakelsesinnskrenkninger   (2. Funksjonsevne og ressurser)

Deltakelsesinnskrenkninger   (2.2.1 ICFs modell for funksjonsevne i tre perspektiver)

Deltakelsesinnskrenkninger   (2.3.4 Deltakelse og deltakelsesinnskrenkninger)

Diagnose   (3.3.4 Pragmatisk sykdomsbegrep og diagnose)

Duglighet   (2.4.3 Motivasjonsmodell)

Dygd   (1.3.1 Etiske teorier i medisinsk etikk (til orientering))

Dygd   (5.8 Praktisk klokskap og andre dygder)

Empati   (5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver)

Epikrise, bruk av   (6.6.2 Beskrive forskjellige slag relevante pasientdata)

Erklæring, forståelig språk   (7.2.3 Språk)

Erklæringsforskriften   (7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav)

Erklæringslogikk   (7.3.8 Erklæringslogikk)

Etikk, definisjon   (1.1 Faglige og etiske verdier)

Etikk, grunnlag   (5.9 Etikkens grunnlag – det felles synspunktet)

Etisk dygd   (5.8 Praktisk klokskap og andre dygder)

Etisk prinsipp   (1.3.3 Fem medisinsk-etiske prinsipper)

Etiske problemer   (5.7 Uenigheter, konflikter og etiske problemer)

Etiske regler for leger   (1.3.2 Etiske regler for leger)

Etiske teorier   (1.3.1 Etiske teorier i medisinsk etikk (til orientering))

Etterprøvbarhet   (6.6.4.1 Saklighet og etterprøvbarhet)

EUMASS' etiske regler   (7.6 Rådgivende leges roller og oppgaver i Nav)

EUs personvernforordning   (7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav)

Evne og mulighet   (2.4.1 Evner og mulige tilrettelegginger av omgivelsene)

Fagetikk   (1.3.6 Profesjons- og fagetikk)

Folketrygden   (Kort historisk skisse)

Folketrygden, formål   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Forvalter   (1.6.3 Forvalterrollen)

Forvaltningsloven   (7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav)

Frihet, negativ og positiv   (1.2.4 Frihet)

Funksjonsevne   (Pasienten som person)

Funksjonsevne, i tre perspektiver   (2.2.1 ICFs modell for funksjonsevne i tre perspektiver)

Funksjonsevnebegreper i norsk trygdemedisin   (2.3.6 Funksjonsnedsettelse som et bredt begrep)

Funksjonsevnevurdering, definisjon   (2.4.7 Definisjon av funksjonsevnevurdering)

Funksjonshemmingsmodell, biomedisinsk   (3.2.3 Biomedisinsk funksjonshemnings- eller uføremodell)

Funksjonshemning   (2. Funksjonsevne og ressurser)

Funksjonsnedsettelse, bredt begrep i norsk trygdemedisin   (2.3.6 Funksjonsnedsettelse som et bredt begrep)

Funksjonsnedsettelse, bredt begrep i norsk trygdemedisin   (4.3.3 Folketrygdlovens funksjonsnedsettelsesbegrep)

Funksjonsnedsettelse, gradering   (4.3.3 Folketrygdlovens funksjonsnedsettelsesbegrep)

Funksjonsnedsettelse, i medisinsk praksis   (2.3.5 Mer om funksjonsevnevurderinger på legekontoret)

Funksjonsnedsettelse, kroppslig iflg ICF   (2. Funksjonsevne og ressurser)

Funksjonsnedsettelse, kroppslig iflg ICF   (2.3.2 Kroppslige funksjonsnedsettelser)

Funksjonsnedsettelse, kroppslig iflg ICF   (7.3.4 Symptomer, funn og funksjonsnedsettelser)

Funksjonsnedsettelse, sykdom som årsak   (4.3.4 Klarhet om sykdom som årsak til funksjonsnedsettelsen)

Gap-modellen   (2.2 ICF: bio-psyko-sosial modell for funksjonsevne og funksjonshemning)

Handlingsrom   (1.8.1 Skjønn som både handlingsrom og resonneringsform)

Handlingsrom, trygdemedisinske tema   (1.8.2 Tema i trygdemedisinske handlingsrommet)

Helhet, kvalitativ   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Helhet, kvantitativ   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Helhetlig om mennesket   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Helsedefinisjon   (4.1 Helsebegreper)

Helsedefinisjon, Nordenfelt   (4.2.2 Evnebasert helsebegrep ifølge Nordenfelt)

Helsepersonelloven   (7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav)

Helseressurser   (2.4 Personlige ressurser)

Helseressurser   (4.2.5 Oversikt over personlige helseressurser)

Hjelp til selvhjelp   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Hjelp til selvhjelp   (5.6.4.3 Hjelp til selvhjelp)

Hjemmelsbegrepet   (6.8 Mer om skjønn som resonneringsform (til orientering))

Humanisme - nordisk   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

ICD   (2.2 ICF: bio-psyko-sosial modell for funksjonsevne og funksjonshemning)

ICD- diagnoser   (3.3.4 Pragmatisk sykdomsbegrep og diagnose)

ICF   (2.2 ICF: bio-psyko-sosial modell for funksjonsevne og funksjonshemning)

ICF-modell   (2.2 ICF: bio-psyko-sosial modell for funksjonsevne og funksjonshemning)

ICPC-diagnoser   (3.3.4 Pragmatisk sykdomsbegrep og diagnose)

Ikke-skade-prinsippet   (5.3 Ikke-skade-prinsippet)

Intersubjektivitet, klinisk   (6.6.4.3 Klinisk intersubjektivitet)

Intuisjon   (6.7 Skjønn – en sammenfatning)

Juss og etikk   (1.3.5 Juss og etikk)

Kapitalisme   (1.2 Grunnleggende verdier i velferdsstaten)

Kapitalisme   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Kartleggingsverktøy   (6.6.2 Beskrive forskjellige slag relevante pasientdata)

Kartleggingsverktøy   (7.3.4 Symptomer, funn og funksjonsnedsettelser)

Konsensusrapport 1994   (3.1 Sykdomsbegreper i norsk trygdemedisin)

Korrekthet   (6.6.4.2 Nøyaktighet og korrekthet)

Likebehandling   (5.6.1 Det komplekse rettferdighetsbegrepet)

Likhet   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Likhet   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Likhetskriteriet   (5.6.4.2 Likhetskriteriet)

Lyte   (3.1.1 Lyte)

Makt   (1.6.3 Forvalterrollen)

Markedsrettferdighet   (5.6.2 Sosial rettferdighet og markedsrettferdighet)

Medbestemmelse   (5.5.3 Medbestemmelse og trygdemedisinsk samvalgsmodell)

Medfølelse/Medlidenhet   (5.8 Praktisk klokskap og andre dygder)

Medvirkning/medbestemmelse   (5.2 Prinsippet om menneskeverd: respekt, deltakelse og anerkjennelse)

Menneskerettighetene   (5.2 Prinsippet om menneskeverd: respekt, deltakelse og anerkjennelse)

Mennesket - flerdimensjonalt   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Menneskeverd og -rettigheter   (5.2 Prinsippet om menneskeverd: respekt, deltakelse og anerkjennelse)

Mestringsforventning   (2.4.4 Mestringsforventning og forståelsesmodell for sykdom)

Moral   (1.1 Faglige og etiske verdier)

Motivasjon   (2.4.3 Motivasjonsmodell)

MUPS-tilstander   (7.4.2 «MUPS»-tilstander – beskrivelser og fortolkninger)

Mål - pasientens   (2.4.2 Mål – kjent ressurs fra rehabilitering)

Nav - kommunikasjon   (1.7.3 Kommunikasjon med Nav)

Nav-loven § 14a   (1.7.3 Kommunikasjon med Nav)

Norsk funksjonsskjema   (2.3.5.1 Norsk funksjonsskjema)

Norsk funksjonsskjema   (6.6.3 Utføre fortolkninger av pasientdata i kontekst)

Nøyaktighet   (6.6.4.2 Nøyaktighet og korrekthet)

Objektive funn, i klinisk praksis   (6.5 Objektive funn i klinisk praksis)

Objektive funn, i klinisk praksis   (7.4.1 Måter å forholde seg til «O-objektive funn» på)

Objektivitet og subjektivitet, komplekst begrep   (6.1 Objektivitets – og subjektivitetsbegreper (til orientering))

Objektivitet, kognitiv   (6.2 Objektivitet i tre betydninger)

Objektivitet, kognitiv   (6.4 Kognitiv objektivitet i trygdemedisinen)

Objektivitet, ontologisk   (6.2 Objektivitet i tre betydninger)

Objektivitetskriterium, beskrive relevante data   (6.6.2 Beskrive forskjellige slag relevante pasientdata)

Objektivitetskriterium, bruk av objektivitetskriterier   (7.3.1 Innledning)

Objektivitetskriterium, bruke kunnskapsteoretiske prinsipper   (6.6.4 Bruke kunnskapsprinsipper i logiske resonnement - erklæringslogikk)

Objektivitetskriterium, se person i kontekst   (6.6.1 Å se pasienten i sosial kontekst, som person med sitt perspektiv)

Objektivitetskriterium, utføre aktuelle fortolkninger   (6.6.3 Utføre fortolkninger av pasientdata i kontekst)

Objektivt funn   (6.5 Objektive funn i klinisk praksis)

Omgivelsesfaktorer   (2.2.2 ICFs sykdomsbegrep, omgivelser og personlige faktorer)

Opplysningsplikt til Nav   (5.7.2 Etiske problemer mellom taushetsplikt og opplysningsplikt til Nav)

Opplysningsplikt til Nav   (7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav)

Partiskhet   (6.3 Subjektivitet i tre betydninger (til orientering))

Pasientens beste   (5.4.1 Pasientens beste i trygdemedisinsk arbeid)

Pasientmedvirkning   (7.2.1 Pasientens medvirkning)

Pasientsentrert metode   (Pasienten som person)

Paternalisme   (5.4.2 Paternalisme)

Person   (Pasienten som person)

Person, som helhet og aktør   (4.2.1 Biomedisinsk og normativ måte å tenke helse og sykdom på)

Personlige faktorer   (2.2.2 ICFs sykdomsbegrep, omgivelser og personlige faktorer)

Persons særlige atferd   (7.4.3 En utfordrende situasjon å fortolke)

Personsentrert medisin   (Pasienten som person)

Positivisme   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Praktisk klokskap   (5.8 Praktisk klokskap og andre dygder)

Prestasjon   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Prestasjon   (5.6.4.3 Hjelp til selvhjelp)

Prestasjonskriteriet   (5.6.4.3 Hjelp til selvhjelp)

Profesjonsetikk   (1.3.1 Etiske teorier i medisinsk etikk (til orientering))

Pålitelighet   (Tillitt)

Pålitelighet   (5.8 Praktisk klokskap og andre dygder)

Reduksjonistisk tenkning   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Relasjon   (2.4.3 Motivasjonsmodell)

Relasjonell tenkning   (Formål og struktur)

Resonneringsform   (6.7 Skjønn – en sammenfatning)

Resonneringsform   (6.8 Mer om skjønn som resonneringsform (til orientering))

Respekt   (5.2 Prinsippet om menneskeverd: respekt, deltakelse og anerkjennelse)

Ressurs   (Innledning)

Ressursmodell, medisinsk   (4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis)

Ressursmodell, medisinsk   (7.3.5.1 Eksempel på beskrivelse)

Rettferdighet, fordeling/omfordeling   (5.6.4 Fordelende og omfordelende rettferdighet)

Rettferdighet, juridisk rettsregel   (5.6.5 Juridisk rettsregel)

Rettferdighet, kompensatorisk   (5.6.3 Kompensatorisk rettferdighet)

Rettferdighet, komplekst begrep   (5.6.1 Det komplekse rettferdighetsbegrepet)

Rettsanvendelsesskjønn   (1.8.2 Tema i trygdemedisinske handlingsrommet)

Rolle   (1.5 Samspillet i oppfølgingen av sykmeldte)

Rolleforventning   (1.5 Samspillet i oppfølgingen av sykmeldte)

Rådgivende lege   (7.6 Rådgivende leges oppgaver og roller innen Nav)

Sakkyndighets   (1.6.2 Sakkyndighetsrollen)

Saklighet   (6.6.4.1 Saklighet og etterprøvbarhet)

Samvalgsmodellen   (5.5.3 Medbestemmelse og trygdemedisinsk samvalgsmodell)

Selvbestemmelse   (2.4.5 Autonomi som evne – og autonomistøtte)

Sensitive opplysninger   (7.2.2.1 Passende nivå å beskrive sensitive opplysninger om påførte krenkelser)

Skjønnsbegrepet   (1.8.1 Skjønn som både handlingsrom og resonneringsform)

Skjønnsbegrepet   (6.7 Skjønn – en sammenfatning)

Solidaritet   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Solidaritet   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Sosial deltakelse   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Sosial rettferdighet   (1.2.3 Sosial rettferdighet)

Sosial rettferdighet   (5.6.2 Sosial rettferdighet og markedsrettferdighet)

Sosial rettferdighet   (5.6.4.1 Behovskriteriet)

Sosial rettferdighet   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Sosialforsikringen   (Kort historisk skisse)

Subjektivitet, etisk   (6.3 Subjektivitet i tre betydninger (til orientering))

Subjektivitet, kognitiv   (6.3 Subjektivitet i tre betydninger (til orientering))

Subjektivitet, ontologisk   (6.3 Subjektivitet i tre betydninger (til orientering))

Sykdom og sosial belastning   (4.3.4 Klarhet om sykdom som årsak til funksjonsnedsettelsen)

Sykdomsbegrep   (1.8.2 Tema i trygdemedisinske handlingsrommet)

Sykdomsbegrep, biomedisinsk   (3.2.1 Biomedisinsk sykdomsbegrep)

Sykdomsbegrep, gjeldende biopsykososialt   (3.3.3 Gjeldende biopsykososialt sykdomsbegrep)

Sykdomsbegrep, helhetlig/relasjonelt   (4.2.4 Helhetlig og relasjonelt sykdomsbegrep)

Sykdomsbegrep, pragmatisk   (3.3.4 Pragmatisk sykdomsbegrep og diagnose)

Sykdomsmodell - pasientens   (2.4.4 Mestringsforventning og forståelsesmodell for sykdom)

Sykdomsvilkåret, sløyfe   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Sykepenger, medisinsk vilkår   (4.3.1 Det medisinske vilkåret for sykepenger)

Sympatiperspektivet   (5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver)

Systemtenkning   (3.3.2 Biopsykososialt om sykdom, funksjonsevne og system)

Tabellmodell   (3.2.2 Biomedisinsk tabellmodell)

Taushetsplikt   (1.7.1 Sykmelding og taushetsplikt)

Taushetsplikt   (1.7.2 Kommunikasjon med arbeidsgiver)

Taushetsplikt   (5.7.2 Etiske problemer mellom taushetsplikt og opplysningsplikt til Nav)

Tillit   (Tillitt)

Tilrettelegging   (2.4.1 Evner og tilrettelegginger av omgivelsene)

Trygdemedisin, definisjon   (Hva er trygdemedisin?)

Trygdemedisin, etiske mål   (Hva er trygdemedisin?)

Trygdemedisinsk etikk   (1.3.3 Fem medisinsk-etiske prinsipper)

Uføretrygd - medisinske tema   (7.5.2 Viktige medisinske tema i legeerklæringen ved søknad om uføretrygd)

Uførhet, ordforklaring   (3.2.3 Biomedisinsk funksjonshemnings- eller uføremodell)

Uføremodell - biomedisinsk   (3.2.3 Biomedisinsk funksjonshemnings- eller uføremodell)

Uhelse   (4.2.3 Uhelse)

Upartiskhet - hjelpemidler   (5.1.1 Medisinsk-faglige hjelpemidler til upartiskhet)

Upartiskhet, etisk   (6.2 Objektivitet i tre betydninger)

Upartiskhetsperspektivet.   (5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver)

Utføre aktuelle fortolkninger   (7.3.6. Sammenfattende fortolkning)

Varsomhet   (7.2.2 Varsomhet)

Velferdsstat   (1.2 Grunnleggende verdier i velferdsstaten)

Velfungerende samfunnsøkonomi   (1.2.1 Velfungerende samfunnsøkonomi og arbeid)

Velfungerende samfunnsøkonomi   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Velgjørenhetsprinsippet   (5.4.1 Pasientens beste i trygdemedisinsk arbeid)

Velgjørenhetsprinsippet   (5.7.1 Etiske problemer mellom velgjørenhet og sosial rettferdighet)

Verdiladet/relasjonelt sykdomsbegrep   (3.5 Mer om Trygderettens «fibromyalgikjennelse» 1994 (til orientering))

Vilkårlighet   (5.6.1 Det komplekse rettferdighetsbegrepet)

Yrkesuførhet   (4.3.2.1 Arbeidsuførhet og yrkesuførhet)

Økonomisk trygghet   (1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet)

Økonomisk trygghet   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Økonomisk vekst - mål   (8. Avslutning – inn i antropocenen)

Årsaksbegreper, juridiske   (3.4.2 Juridiske årsaksbegreper)

Årsaksbegreper, medisinske   (3.4.1 Medisinske årsaksbegreper)