Tillit
Tillit er en meget viktig sosial kapital i et samfunn (https://snl.no/sosial_kapital). Innledningsvis reflekterer vi derfor kort over begrepet. Filosofen Harald Grimen (1955-2011) utførte inngående analyser av tillitsbegrepet. Han skriver at «[t]illit er treleddet: Noen stoler på noen med henblikk på noe. Man stoler sjelden – om noen gang – totalt, ubetinget og uspesifisert på noen» (Grimen, 2009a): 13). I trygdemedisinen dreier saken seg om pasienter, arbeidsgivere eller Nav-veiledere kan ha tillit til legen og hans/hennes kunnskap om det som skal til for «å gjøre jobben sin» ved for eksempel sykmelding. Spørsmålet er ofte (i vårt tilfelle) om legen er pålitelig. På et overordnet plan dreier det seg om borgerne kan ha tillit til at en profesjon som har fått et mandat fra samfunnet, etterlever dette mandatet på måter som kan inngi tillit. «Vi stoler på at representantene for en bestemt profesjon kan sine ting. Vi stoler på at de handler til beste for pasientene. Du forventer at den som gir deg profesjonell hjelp, har dine interesser for øye, ikke sine egne» (Wifstad, 2013): 26). For medisinen og legenes virksomhet er tillit helt grunnleggende (Hofmann, 2019). I trygdemedisinen dreier det som å ha tillit til at leger i klinikken beskriver pasienter og deres situasjon på riktige og ikke fordreide måter. Det er viktig å ha tillit til at Navs rådgivende leger vurderer pasienters sak ordentlig. Det er stor enighet om at tillit til mennesker som en ikke har noen personlig forhold til, er nødvendig for at velferdsstaten skal fungere. Folk må ha tillit til at deres sak får en rettferdig behandling (Karlsson, 2011).
Når dette er sagt, er det tankevekkende å legge merke til at Grimen påpeker at vi neppe kan hevde at tillit er moralsk godt i seg selv, og mistillit ondt.
[Vi kan] ikke ha plikt til å stole på noen som utnytter vår tillit for å lure eller skade oss. Ofte er mistillit den eneste fornuftige måte å reagere på. […] Pålitelighet er heller ikke godt i seg selv. Man kan ikke ha en generell plikt til å være pålitelig, fordi man kan betros ting som er ulovlige eller umoralske å tie om eller ivareta (Grimen, 2009a): 22-23).
Spørsmål om tillit må altså rammes inn i større sammenhenger. Denne boka framhever pålitelig faglighet og etikk, ikke minst rettferdighetsetikk, som grunnlag for tillit til leger i trygdemedisinsk virksomhet.