Hva er trygdemedisin?
Trygdemedisinen har tradisjonelt vært en del av sosialmedisinen (Solli 2007: 220). Nåtidig trygdemedisin tar opp i seg tradisjonen fra sosialmedisinen ved at faget omfatter deltakelse i samfunnet, ikke bare i arbeidslivet, men også i samfunnet forøvrig, for personer som har fått sin funksjons-/arbeidsevne redusert. I dag er norsk trygdemedisin en underdisiplin av fagfeltet samfunnsmedisin.
https://beta.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-trygdemedisinsk-forening/
”Trygdemedisinsk håndbok” definerte trygdemedisin slik: ”Trygdemedisin omfatter læren om arbeidsoppgaver og beslutninger som er knyttet til sykdom, skade eller lyte når disse tilstander utgjør hovedkriteriene for ytelser og bidrag etter folketrygdloven” (Tellnes, 1994): 13). Denne definisjonen er nå for snever fordi
Faget dreier seg om mer enn legens rolle som sakkyndig ved tildeling av helserelaterte ytelser fra Nav. Det handler om pasientens rettigheter og muligheter for å oppnå sosial og økonomisk trygghet og til å arbeide og forsørge seg selv. Pasienter oppsøker ofte fastlegen eller annen behandler for veiledning i spørsmål som gjelder egen helse og deltakelse i arbeidslivet (Krokstad og Hara 2022: 219).
For tiden finnes det ingen etablert definisjon av norsk trygdemedisin. Følgende definisjon gjelder for den norske trygdemedisinen slik denne boka gjør rede for:
Trygdemedisin er en medisinsk lære om alle legers arbeidsoppgaver vedrørende spørsmål om menneskers helseressurser, funksjonsevne og sykdom/skade, som kan relateres til anvendelse av folketrygdlovens rettsregler. Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter (modifisert etter Krokstad og Hara 2022: 201).
Trygdemedisinen har både et individuelt, personlig, og et samfunnsmessig aspekt. Denne boka legger vekt på det personlige aspektet. Det skal understrekes at fastlegene er trygdemedisinens førstelinjetjeneste. Oppgavene er omfattende, slik Nav uttrykker på sin hjemmeside: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere
Her er en innledende refleksjon over trygdemedisinens etiske mål: En velferdspolitisk hovedoppgave i vår tid består i å oppfylle alle menneskers rett til å få delta i sosialt liv i samfunnet. Denne rettigheten kommer klart til uttrykk i WHOs ICF (WHO, 2003: 20).. Deltakelse i samfunnet handler ikke bare om deltakelse i arbeidslivet, men også om deltakelse sosialt på andre samfunnsarenaer, også for de som ikke er i arbeid. Å kunne delta i samfunnet er en menneskerettighet. Foruten menneskerettigheter, er også tre andre etiske verdier sentrale for trygdemedisinen. Det er velferd, sosial rettferdighet og frihet (Solli og Barbosa da Silva, 2019).