logoTrygdemedisin

2.5 Arbeidsevne

Vi har konstatert at arbeidsevne ifølge ICF er et begrep i deltakelsesperspektivet. Nå skal vi se ulike måter som begrepet forstås på. Det er blitt vanlig i Norge å definere arbeidsevne/-uførhet relasjonelt som et forhold mellom individets ressurser og omgivelsenes/arbeidslivets krav (Westin, 1994). Navs relasjonelle arbeidsevnebegrep defineres slik:

Arbeidsevnen er et resultat av relasjonen mellom den enkeltes ressurser og begrensninger på den ene siden og omgivelsenes krav og forventninger på den annen. I vurderingen av arbeidsevnen må det derfor tas hensyn til hva brukeren selv kan og ikke kan, hvilke ressurser han/hun har (for eksempel kompetanse, helse og arbeidskapasitet), samt forhold og barrierer i miljøet som kan sette bremser for vedkommendes deltakelse i arbeidslivet. (Heum i (Hernes et al., 2010): 198-9).

Lennart Nordenfelt er en svensk helsefilosof som har utviklet tenking om evnebegrepet som en helt sentral ressurs (se kapittel 4. Helhetlig om helse, sykdom og ressurser – og om lovens vilkår for ytelser). Han har utført en inngående analyse av arbeidsevnebegrepet.# Nordenfelt underviste selv sin teori ved Norsk trygdemedisinsk forenings årsmøtekurs i 2010. Analysen munner ut i følgende definisjon av en persons spesifikke arbeidsevne. Vi tar den med her for å vise hvor komplekst arbeidsevnebegrepet i realiteten er:

A person P has complete (specific) work ability if, and only if, P has the work specific manual and intellectual competence, strength, as well as tolerance and courage, relevant virtues, other qualifications and has the physical, mental and social health that is required to fulfil the tasks (or alternatives within a set of tasks) and reach the goal (with some requirements of quality) which belong to the job in question, given that the physical, psychosocial and organizational work environment is acceptable to P, or can with adjustments easily be made acceptable to P (Nordenfelt, 2008): 137).

En trygdemedisinsk kortversjon av det Nordenfelt her skriver, er at arbeidsevnen er knyttet til en persons styrke og fysiske, mentale og sosiale helsemessige forhold. Dette er medisinske komponenter i arbeidsevnen. Dessuten handler arbeidsevne om den kompetanse og utdanning som personen har, dessuten om mål for arbeidslivet sitt eller den motivasjon han/hun har og til slutt om det foreligger et akseptabelt arbeidsmiljø. Legen kan ha fått et visst kjennskap til slike tema. Men definisjonen viser også at en faglig fullverdig vurdering av arbeidsevne ligger utenfor det leger flest har kompetanse til. Paragraf 12-7 i folketrygdloven gir uttrykk for at det er mange forhold som kan bidra til nedsatt arbeids- og inntektsevne# Det er altså ikke stor forskjell mellom begrepene arbeids- og inntektsevne. Vi kan si at ‘inntektsevne’ løfter fram det inntektsgivende aspektet ved arbeidsevnen. :

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-9#KAPITTEL_5-9

Det er ikke mulig for fastleger å ha oversikt over alle de komponentene som inngår i arbeidsevnebegrepet for hver enkelt sykmeldt pasient.

Ved sykmelding kan legen anslå hvor mange prosent arbeidsevnen er redusert. Men utover i et sykdomsforløp er det Nav som har fått tildelt oppgaven å vurdere og eventuelt gradere arbeidsevnen og har dermed framskaffet nødvendig kompetanse til å utføre oppgaven.