2.2 ICF: biopsykososial modell for funksjonsevne og funksjonshemning
WHO har utviklet to klassifikasjonssystemer til bruk i helsetjenestene verden over. Det ene er en klassifikasjon av sykdom og «relaterte helseproblemer», ICD. Den er vel kjent i sin 10. utgave:
https://sml.snl.no/ICD-10. Det andre er en klassifikasjon av funksjon og funksjonshemning, ICF. Den er mindre kjent https://sml.snl.no/Internasjonal_klassifikasjon_av_funksjon,_funksjonshemming_og_helse.
På 1970-tallet konstaterte WHO at det trengs en klassifikasjon ikke bare for sykdom, men også for funksjonsevne og funksjonshemming, ikke minst for kroniske sykdommer med kroppslige, mentale og sosiale aspekter. Den endelige klassifikasjonen, ICF, kom i 2001, og ble oversatt til norsk i 2003. Boka betegnes ICF-manualen. Den beskriver en biopsykososial modell for funksjonsevne og funksjonshemning, som betegnes ICF-modellen (WHO, 2001, WHO, 2003).
ICF er blitt tatt i bruk i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering og dessuten av fysioterapeuter. Den blir også tatt i bruk i sosialforsikringen i flere land (Escorpizo et al., 2015). I noen legeutdanninger, bl.a. ved UiO, går ICF inn i kurset i fysikalsk medisin og rehabilitering. ICF er lite kjent blant allmennleger. ICF-modellen er imidlertid nyttig for enhver fagperson som skal gjøre funksjonsevnevurderinger. Vi går derfor gjennom modellens begrepsapparatet (WHO, 2003: 3-20). Vi kan si at ICF-modellen er en videreutvikling av “gap-modellen"