logoTrygdemedisin

7.6 Rådgivende leges redegjørelser innen Nav

Vi tar nå for oss oppgaver som rådgivende lege (heretter RL) får med hensyn til skriftlige redegjørelser internt i Nav. Slike vurderinger følger grunntrekkene i den erklæringslogikken som ble presentert ovenfor. De malene som er blitt utviklet innen Nav for uttalelser fra RL, har nemlig følgende struktur:

  • Saksbehandlers spørsmål

  • Forhold som blir vektlagt av medisinsk, behandlingsmessig eller mht. arbeidsrettede tiltak

  • Vurdering i forhold til de spørsmål som er stilt

  • Svar på spørsmålene – konklusjonen.

Muntlige vurderinger vil ofte følge den samme logikken. Nedenfor beskrives de enkelte leddene i RLs skriftlige vurdering. Det kan være en interessant øvelse for RL å sjekke den malen som er i bruk lokalt opp mot den erklæringslogikken som er blitt presentert her.

7.6.1 Få rede på veileders/saksbehandlers spørsmål til deg

Du er rådgiver og skal derfor ha spørsmål å forholde deg til når du skal uttale deg. For å gjøre en god vurdering, må du vite hva som er hensikten med den. RL skal svare på medisinske spørsmål som aktualiseres av det loven krever av fakta, data eller «bevis» som skal brukes videre som premisser for en juridisk avgjørelse.

7.6.1.1 Eksempler på spørsmål

Oppgaver vil kunne være å vurdere følgende tema basert på legens beskrivelse av pasienten:

  • symptomer, sykdom, behandling,

  • funksjonsevne og ressurser,

  • forklaring på hvorfor et arbeidsrettet forsøk strandet,

  • vurdering av gjenværende arbeidsevne og hva som skal til for at bruker skal komme i jobb,

  • tydelige faglige råd om når det er riktig å gi opp videre behandling eller flere arbeidsrettede forsøk.

I vurderinger som RL gjør, er det gjennomgående viktig å ta stilling til om saken er tilstrekkelig belyst pr. legeerklæring. I sin rådgivning skal RL ta utgangspunkt i det som står i erklæringen. Er ikke erklæringen tilstrekkelig opplysende, bør RL gi tilbakemelding til saksbehandler om det. Vi kan ikke her gå inn på de ulike muligheter Nav har for å få inn en mer utfyllende legeerklæring.

Vi skal nå se nærmere på spørsmål RL kan få. Det kan være:

  • Er hensiktsmessig behandling gjennomført eller ikke?

  • Hvordan vurderer du brukerens muligheter til å komme i et arbeid?

  • Hvordan vurderer du hennes muligheter til å få forbedret sin funksjonsevne mht. til fortsatt arbeid?

Det første spørsmålet er et greit medisinskfaglig spørsmål. De to andre har antagelig noen RL mer faglig grunnlag til å besvare nyansert på enn andre. Ikke skriv mer enn det du har faglig grunnlag til. Noen ganger kan det være mer avklarende for både veileder og deg at dere drøfter spørsmålet sammen. Også RL bør unngå å svare på spørsmål av type «om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten til ethvert arbeid». Oftest er det veiledere som har best oversikt over hvilke muligheter for arbeid som foreligger. Det er Navs saksbehandlere som avgjør om vilkåret «ethvert arbeid» er oppfylt eller ikke.

Andre spørsmål kan være:

  • Er arbeidsevnen betydelig og varig nedsatt? Der er viktig at RL i den daglige Nav-praksis ikke gis oppgaven å avgjøre om viktige vilkår for uføretrygd er oppfylt eller ikke. Spørsmål om den reduserte arbeidsevnens varighet kan RL kan ha en oppfatning om. Men det kan være vanskelig å gi et svar, fordi sykdom i betydelig grad er relasjonell. Livsfase, utdanning, motivasjon, reelle arbeidsmuligheter og kontekst forøvrig spiller avgjørende rolle for den enkeltes livsløp og dermed også sykdomsutforming.

  • Er sykdom hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen? Enkelte ganger kan RL få dette spørsmålet. Hvis legen bruker den multifaktorielle årsakmodellen som ble presentert i kapittel 3.4.1 Medisinske årsaksbegreper, er det klart at RL, på grunnlag av klinikerens opplysninger, ofte ikke har oversikt over gjeldende årsaksfaktorer for en persons reduserte arbeidsevne. RL kan skrive det som han/hun selv synes har faglig grunnlag for å hevde. Men årsakspørsmål i vanskelige saker egner seg for drøftinger med veileder som kjenner den aktuelle personen.

7.6.2 Rådgivende leges beskrivelse/redegjøring av viktige data

Vurderingens første del er ofte en kort redegjøring for hvilke sett av data du vil legge til grunn som premisser. Beskrivelsen starter i så fall med en kort sammenfatning av hvilke erklæringer som du som RL tar i bruk. Er det flere erklæringer, kan du markere dem som A, B, C… /1,2,3… En slik orden bidrar til at beskrivelsen blir kortere og bedre strukturert. I din beskrivelse tar du kortfattet inn det datagrunnlaget fra erklæringene som du synes er viktig.

7.6.2.1 Eksempel på beskrivelse av funksjons- og arbeidsevnen

Vi lager en kasuistikk der funksjons- og arbeidsevnen er tema for vurderingen. Den dreier seg om en 35 år gammel kvinne med psykisk lidelse. Hun har vært sykmeldt i et år og har nå søkt AAP. RL bruker en DPS-erklæring i tillegg til fastlegens erklæring og skriver:

Behandlende lege ved DPS skriver at pasienten i de senere årene har forsøkt seg i flere stillinger innen sitt fag, men uten å mestre disse. Enkelte oppgaver går seint og hun klager over at hun blir svært sliten i disse stillingene. Pasienten har til daglig nedsatt funksjonsevne på grunn av smerter, og hun vurderes å ha redusert funksjon både sosialt og i jobb. Fastlegen skriver at hun knapt nok fungerer hjemme. Hun må ha hjelp til både husarbeid og barnepass. Matlaging går kun med flere pauser. Hun tåler ikke stress, klarer ikke lange dager og trenger hyppige pauser.

7.6.3 Vurderingen

Neste skritt er selve vurderingen. Her gjelder det å se på hvilke spørsmål som er stilte. Spørsmålet til RL er:

Hvordan vurderer du hennes muligheter til å få forbedret sin funksjonsevne mht til fortsatt arbeid?

7.6.3.1 Eksempel på vurdering

Et eksempel på vurdering av de data som ble beskrevet ovenfor er følgende:

Bruker har generelle muskelsmerter. De har ført til at hun har tydelige begrensinger i forhold til et fysisk krevende arbeid. I tillegg har hun angstplager og panikklidelse. Jeg synes ikke framstillingen av funksjonsevnen er helt entydig. På den ene siden har hun klart små stillinger over kortere tid i faglig sett krevende arbeidssituasjoner. Jeg vurderer flere av de arbeidsoppgaver hun har forsøkt seg i som forholdsvis fysisk krevende. På den annen side beskrives pauser dersom hun skal lage et enkelt måltid.

RLs konklusjon i den aktuelle saken kan være;

Hun trenger videre behandling for å håndtere sin angst. Når det gjelder funksjonsevnen, skulle bruker kunne utføre et lettere fysisk tilrettelagt arbeid som stiller mindre krav til funksjonsevne enn de jobbene hun tidligere har forsøkt.

Det faglige innholdet i vurderingen kan, som ofte tilfelle er, diskuteres. Men det som er hovedpoenget her, er å vise strukturen, fra noen slag premisser, via en vurdering og til en konklusjon.

Vi har nå gått gjennom viktig metoder i det trygdemedisinske sakkyndighetsarbeidet.