7.5.3 Eksempel på uførevurdering og - konklusjon
NF Mæland skriver følgende utdrag fra en uføre-erklæring når erklæringer er blitt skrevet tidligere i et AAP-forløp i råd 10 i Den gode erklæring:
Han har nå i to år etter hjerneslaget vært til systematisk trening, både lokalt og ved institusjon. Man kan ikke forvente bedring nå, slik at hans funksjon per i dag vil være varig. Med nedsatt kraft i en fot og lammelse i en arm kan han ikke fungere i sitt tidligere yrke som rørlegger. Han vil opplagt ha begrensinger også i forhold til mange andre yrker (Mæland, 2016b): råd 10).
Den korte teksten inneholder et premiss om den medisinske tilstanden, inkludert behandlingen. Et annet premiss er hvilke konsekvenser sykdommen har fått for aktivitet i arbeidslivet. Konklusjonen kommer i de siste to setningene. Konklusjonen er medisinsk, ikke juridisk. Mæland skriver videre «Det holder – så får det være opp til Nav å vurdere ut fra ikke-medisinske forhold, alder, motivasjon, mulighet for utdanning til annet yrke, arbeidsmarked og så videre, om man skal gjøre forsøk på yrkesrettede tiltak» (ibid.). En nødvendig forutsetning for en slik kortfattet vurdering og konklusjon er nok at legen tidligere i samme, eller tidligere erklæringer, har gjort rede for pasientens medisinske tilstand, behandling og funksjonsevnebegrensninger opp mot antatte krav i arbeidslivet.