7.5.1 Saksbehandlers spørsmål
Også her er det viktig å merke seg Nav-veileders spørsmål til legen. Men legen må være klar over ett forhold: I «veggene» på Nav-kontorene sitter det igjen måter å spørre på som var gyldige tidligere, men som ikke svarer til legens reelle kompetanse slik den nå oppfattes. Eksempler på slike spørsmål er:
Er brukers arbeidsevne redusert med minst 50% pga. sykdom, skade eller lyte? (Om lyte, se underkapittel 3.1.1 Lyte).
Fører sykdom til at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten til ethvert arbeid?
Framstår det som sannsynlig at helseplager har redusert funksjonsevnen med minst 50 prosent til alle typer jobber han/hun kan utføre?
Er brukers funksjonsevne nedsatt i en slik grad at han/hun er forhindret fra å kunne klare alle typer arbeid, også tilrettelagt arbeid?
Felles for de tre første spørsmålene er at de forsøker å få legen til å kvantifisere uførheten. Inntil 1990-tallet ble det ofte antatt at legen hadde en slags faglig «målestokk» for å bedømme graden av uførhet. Med ett unntak kan du kan nå se bort fra ethvert spørsmål om å kvantifisere arbeidsuførheten. Unntaket gjelder pasienter som ikke har vært i arbeid. Hos disse kan ikke Nav fastsette arbeidsuførheten på grunnlag av inntekt før og etter arbeid (nedsatt inntektsevne). I slike tilfelle kan det være aktuelt å få innspill fra legen, om man utfra et medisinsk perspektiv, vurderer det slik at pasienten kan tenkes å kunne jobbe for eksempel 30%.
Det siste av de fire spørsmålene ovenfor forsøker å få klinikeren til å uttale seg om hindringer til å kunne utføre i alle typer arbeid, også tilrettelagt arbeid. Et slikt spørsmål er det saksbehandler som er gitt kompetanse til å avgjøre. Det kan du informere Nav-veilederen om. Eksempler på gode spørsmål er:
Er all hensiktsmessig behandling forsøkt?
Hva er hans/hennes viktigste funksjonsevnebegrensninger nå?
Er det realistisk at nåværende funksjonsevnebegrensninger kan bedres på noen års sikt?
I hvilken grad kan varig sykdom forklare den varig nedsatte funksjonsevnen?