7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav
Vi tok opp etiske problemer mellom taushetsplikt og opplysningsplikt til Nav i underkapittel 5.7.2 Etiske problemer mellom taushetsplikt og opplysningsplikt til Nav. Om opplysningsplikten sier folketrygdloven § 21-3 at en person som krever en ytelse, har plikt til å gi en rekke opplysninger til Nav. Lovens § 21-4 er særlig relevant for trygdemedisinen fordi den sier at Nav har rett til
å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning.
Opplysninger kan innhentes hos helsepersonell, blant mange andre grupper
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19.
Forvaltningsloven sier i § 17 at et forvaltningsorgan ”skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”. Et forvaltningsorgan som Nav kan derfor hente inn de opplysningene som er nødvendige for å få en sak tilstrekkelig opplyst
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10?q=Forvaltningsloven.
Det er viktig at du kjenner til hva helsepersonelloven (heretter hpl) § 15 skriver om legeerklæringer:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=Helsepersonelloven Kapittel 2, § 15.
Og videre hva forskriften til hpl § 15 («erklæringsforskriften») sier:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-18-1486. Les forskriften og se over merknadene.
Les også hva de etiske reglene for leger skriver om utstedelse av attester og andre legeerklæringer:
Gjør deg også kjent med EUs «personvernforordning», som har konsekvenser i Norge og også for Nav (fra 20. juli 2018 av) https://no.wikipedia.org/wiki/Personvernforordningen.
Nav må slette opplysninger som kommer inn, og som ikke er nødvendige for formålet. Legen skal heller ikke sende inn slike opplysninger, jamfør det som ble skrevet om epikriser i 6.6.2 Beskrive forskjellige slag relevante pasientdata ovenfor.
En legeerklæring er din beskrivelse og fortolkning av pasientens situasjon relatert til Nav. Ved sykmelding forventes det at legen har de kunnskaper som trengs for å skrive løpende sykmeldinger. Men ved en arbeidsuførhet av lengre tids varighet bør legen kreve en bestilling fra Nav, med hensikt eller formål, for å formulere en erklæring. Hva er det Nav trenger å få belyst? Det er Nav som er oppdragsgiver for en erklæring, ikke pasienten selv. Forstår du ikke formålet med en erklæring du er blitt bedt om å skrive, kan du bruke en «dialogmelding» til Nav og spørre hva hensikten er.
Les NF Mælands råd 1 til og med 4 i Den gode erklæring (Mæland, 2016b). Det skal skrives en medisinsk erklæring. Den inkluderer vurdering av sykdommens betydning for funksjonsevnen i ”pasientens liv og hverdag”. Men, som vi har sett, bør en funksjonsevnevurdering også begi seg inn på arbeidslivets område. Dette gjelder særlig sykmeldingen. Også ved skriving av legeerklæringer i ”AAP-tiden” gjelder det å skjele til muligheter og ressurser relatert til arbeidslivet når funksjonsevnen skal beskrives og vurderes.
Det er riktig som NF Mæland skriver at ”omfattende beskrivelser av sosiale forhold” ikke hører med i en legeerklæring til Nav. Men kortfattete beskrivelser av relevante sosiale forhold, kontekst eller bakgrunn hører med – sosialmedisin er fortsatt en del av medisinen! Tidligere belastninger kan bidra til å forklare sykdom og sannsynliggjøre nåværende funksjonssvikt – både i dagligliv og i arbeid. Er det en betydningsfull, langvarig sosial konflikt som ligger bak en redusert arbeidsevne, er det viktig at du gjør rede for den. Detaljerte redegjørelser for tidligere sykdommer er oftest unødvendige. Men kortfattede beskrivelser kan være relevante.