logoTrygdemedisin

1.7 Kommunikasjonen mellom pasient, arbeidsgiver og Nav i legens perspektiv

Vi skal her belyse noen aspekter ved legens kommunikasjon med de sentrale aktørene ved sykmelding.

1.7.1 Sykmelding og taushetsplikt

Ved sykmelding skriver legen ut «Vurdering av arbeidsmulighet/sykemelding» sammen med pasienten. Pasienten bidrar med informasjon om sin funksjonsevne og arbeidssituasjon og holdes informert om hva legen skriver i erklæringen. Skjemaet tar først opp (i 4.1) muligheten for avventende sykemelding. Melding om denne kan gis dersom de medisinske vilkårene for sykmelding er oppfylte. Men den som sykmeldes kan likevel være i noen slag jobbaktivitet. Meldingen består av innspill til arbeidsgiver om å vurdere tilrettelegging slik at sykmelding kan unngås. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=avventende-sykmelding-10982 kapittel 4.

Skjemaet inneholder videre tre rubrikker for forskjellige slag informasjon til arbeidsgiver:

  • 5.1: Eventuelle hensyn som må tas på arbeidsplassen – for at pasienten kan arbeide med den helsen han/hun har.

  • 7.1: Hva skal til for å forbedre arbeidsevnen? Her skriver legen om tilrettelegging eller hensyn som bør tas på arbeidsplassen.

  • 9: Melding til arbeidsgiver. Her er plass for andre innspill som legen måtte ha til arbeidsgiveren om pasientens funksjonsevne og mulige tilrettelegginger.

En grunntanke bak utformingen av disse rubrikkene er at legen kan bidra til at sykmeldt og arbeidsleder snakker med hverandre. Noen arbeidsgivere vegrer seg for å ta kontakt med arbeidstakere som er 100% sykmeldt. Det er lettere å gjøre det dersom legen har gitt et klarsignal i form av en melding som for eksempel «Kan arbeide helt eller delvis hvis tilrettelagt arbeid finnes». Legen bør være bevisst på oppgaven å bidra til at arbeidsgiver kan kjenne seg fri til å ta kontakt med den sykmeldte for å samtale om muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen. Regelverket er altså slik at taushetsplikten ikke forhindrer at legen skriver om pasientens funksjonsevne relatert til arbeidsplassen i sykmeldingsskjemaets rubrikker for opplysninger til arbeidsgiveren. Legen bør informere pasienten om hva han/hun skriver – jf. pasientens etiske rett til å være orientert og medvirke (se kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk).

Det er nyttig også for legen å kjenne til hvordan arbeidsgiver og sykmeldt kan og bør kommunisere om den sykmeldtes medisinske tilstand. Grunnregelen er at arbeidsgiver bør ha kontakt og følge opp den sykmeldte, også den som er helt sykmeldt. Arbeidsgiver kan ringe den sykmeldte og høre hvordan det går, og på passende tidspunkt snakke om hva som eventuelt skal til av tilrettelegginger for at den sykmeldte kan komme tilbake på jobb. Når det gjelder den medisinske tilstanden, skal arbeidsgiver avgrense seg til å snakke om den sykmeldtes funksjonsevne relatert til arbeidet. Diagnosen skal ikke være noe tema.

1.7.2 Kommunikasjon med arbeidsgiver

Når legen vil snakke med arbeidsgiver, ofte nærmeste leder, eller når arbeidsgiver vil snakke med legen om en sykmeldt, må legen iflg helsepersonelloven § 21 og § 22 under enhver omstendighet ha samtykke fra pasienten før opplysninger om pasienten gjøres kjent for arbeidsgiveren https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5.

Legen må avklare med pasienten om hva som kan sies i en samtale med nærmeste leder. Det beste er å ha som regel å snakke med arbeidsleder mens pasienten er til stede. En praktisk god måte å organisere slik samtale på, er følgende:

Legen drøfter med pasienten spørsmålet om legen skal snakke med arbeidslederen per telefon (eller på annen måte). Hvis de er enige om at det bør gjøres, avtales en ny time hos legen. I mellomtida snakker pasienten med sin leder og ber han/hun være tilgjengelig for telefonkontakt på tidspunktet for den nye timeavtalen. Legen ringer så lederen når pasienten kommer til denne timen. Fordelen med denne framgangsmåten er at i telefonsamtalen kan legen både

  • beskrive relevante aspekter av den reduserte funksjonsevnen og

  • drøfte sammen med pasient og arbeidsgiver hvilke muligheter som foreligger for tilpasset arbeid og eventuelle planer videre.

Noen fastleger har gode erfaringer med denne måten å snakke sammen med arbeidslederen om pasientens funksjonsevne – mens pasienten er tilstede.

Arbeidsgivers oppfølgingsplan kan også gi betydningsfull informasjon om funksjonsevnen. Den skal legen ha fått fra arbeidsgiver innen 4 ukers sykmelding. Oppfølgingsplanen skal inneholde en beskrivelse av arbeidsoppgavene for den aktuelle arbeidstakeren, og hvilke tilretteleggingsmuligheter man har, slik at sykmelder kan gjøre en riktigere vurdering av sykmeldingsgrad https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/tilrettelegging/tilrettelegging-og-oppfolging-av-sykmeldte-arbeidstakere/.

Innen 7 uker skal det holdes et dialogmøte 1 på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som er forpliktet til å innkalle til det. Nav er i utgangspunktet ikke deltaker i dette møtet. Legen blir ikke alltid innkalt til dialogmøte 1. Vanligste sted for møtet er arbeidsstedet. Møtet kan arrangeres ved hjelp av video eller skype. Se over det sykmelderveilederen skriver om dialogmøter med arbeidsgiveren:

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/sykmelders-rolle-i-sykmeldingsperioden-oppfolgingsplan-aktivitetskravet-og-dialogmoter/dialogmoter-med-arbeidsgiver

1.7.3 Kommunikasjon med Nav

Utgangspunktet er klart: Nav bestemmer i enkeltsaker på grunnlag av lover og regler som er bestemt av Stortinget og Arbeids- og sosialdepartementet. Men de enkelte Nav-kontorene har dels ulike måter å følge praktisk opp sykmeldte. Alle har opplegg for å fange opp legens meldinger i sykmeldingen om ønske om bistand fra Nav. Meldingene kan dreie seg om spørsmål om sykdomsvilkåret er oppfylt eller ikke, eller om sykmelding ved omsorgsoppgaver, sorg av lengre varighet, barnepassers sykdom eller tilsynsbehov for barn med spesielle behov. Ved Nav-kontorene skal legens dialogmeldinger helst bli lest og respondert på i løpet av få dager. Nav svarer vanligvis skriftlig. En telefonsamtale mellom Nav-veileder og legen kan også være aktuelt.

Etter at dialogmøte 1 er gjennomført, kan alle aktørene be Nav om et tidlig dialogmøte 2, som Nav innkaller til. Tema i oppfølgingen av sykmeldte kan være av slik natur at det er behov for et oppklarende møte mellom pasient, Nav, legen og arbeidsgiver. I et slik møte kan for eksempel den sykmeldtes ønsker bli klarlagt, misforståelser om regelverket kan oppklares og deltakerne kan finne løsninger ut fra aktivitetskravet. Navs rådgiver om inkluderende arbeidsliv, IA-rådgiver, kan delta, spesielt for å ivareta arbeidsplassperspektivet.

Hvis den sykmeldte er i konflikt med arbeidsgiver/nærmeste leder, kan legen også be om bistand fra Nav. Noen ganger kan Navs IA-rådgiver ha kjennskap til bedriften. IA-rådgiver kan eventuelt ta kontakt med pasienten og ved denne kontakten bringe saken videre på arbeidsplassen. Andre ganger kan Nav bidra til at konflikten blir bearbeidet ved å delta i et møte med partene, men uten selv å gå inn og megle.

Legen kan også kontakte Nav dersom han/hun i dialogen med pasienten har kommet fram til at det er tid for en avklaring til andre typer arbeid. Nav kan gjøre en arbeidsevnevurdering. Legen kan også foreta det som kalles «friskmelding til arbeidsformidling»

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00#ref/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-5

For at denne ordningen skal kunne settes i verk, er det nødvendig at pasienten sier opp jobben sin og slik blir en reell arbeidssøker. Pasienten kan miste verdifulle rettigheter hos arbeidsgiveren ved å si opp jobben. Rettighetene som arbeidsledig er svakere enn rettighetene som sykmeldt arbeidstaker. Legen bør ha en dialog med det lokale Nav-kontoret om slik friskmelding er på rett plass i forhold til gjeldende regelverk.

Sentralt i Navs møte med brukerne står Nav-loven § 14a. Her heter det innledningsvis: «Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov». Et vedtak iflg 14a er uavhengig av om brukeren går på noen ytelse eller ikke. Legene bør derfor også ha kjennskap til denne lovparagrafen. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-06-16-20/KAPITTEL_3#%C2%A714a

Brukeren har altså rett til:

  • Behovsvurdering

    • vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid

  • Arbeidsevnevurdering

    • utarbeides ved behov for en mer omfattende vurdering

  • Oppfølgingsvedtak etter § 14a

    • Den enkeltes behov for bistand skal sammenfattes i et oppfølgingsvedtak, som i tillegg skal beskrive:

      • brukerens mål => hva slags arbeid som skal være målet

      • bistand som kan være aktuell for å nå målet

      • aktivitetsplan, dersom behovsvurderingen eller arbeidsevnevurderingen konkluderer med at bruker har et bistandsbehov fra Nav.