logoTrygdemedisin

1.7.3 Kommunikasjon med Nav

Utgangspunktet er klart: Nav bestemmer i enkeltsaker på grunnlag av lover og regler som er bestemt av Stortinget og Arbeids- og sosialdepartementet. Men de enkelte Nav-kontorene har dels ulike måter å følge praktisk opp sykmeldte. Alle har opplegg for å fange opp legens meldinger i sykmeldingen om ønske om bistand fra Nav. Meldingene kan dreie seg om spørsmål om sykdomsvilkåret er oppfylt eller ikke, eller om sykmelding ved omsorgsoppgaver, sorg av lengre varighet, barnepassers sykdom eller tilsynsbehov for barn med spesielle behov. Ved Nav-kontorene skal legens dialogmeldinger helst bli lest og respondert på i løpet av få dager. Nav svarer vanligvis skriftlig. En telefonsamtale mellom Nav-veileder og legen kan også være aktuelt.

Etter at dialogmøte 1 er gjennomført, kan alle aktørene be Nav om et tidlig dialogmøte 2, som Nav innkaller til. Tema i oppfølgingen av sykmeldte kan være av slik natur at det er behov for et slikt oppklarende møte mellom pasient, Nav, legen og arbeidsgiver. I møtet kan for eksempel den sykmeldtes ønsker bli klarlagt, misforståelser om regelverket kan oppklares og deltakerne kan finne løsninger ut fra aktivitetskravet. Navs rådgiver om inkluderende arbeidsliv, IA-rådgiver, kan delta, spesielt for å ivareta arbeidsplassperspektivet.

Hvis den sykmeldte er i konflikt med arbeidsgiver/nærmeste leder, kan legen også be om bistand fra Nav. Noen ganger kan Navs IA-rådgiver ha kjennskap til bedriften. IA-rådgiver kan eventuelt ta kontakt med pasienten og ved denne kontakten bringe saken videre på arbeidsplassen. Andre ganger kan Nav bidra til at konflikten blir bearbeidet ved å delta i et møte med partene, men uten selv å gå inn og megle.

Legen kan også kontakte Nav dersom han/hun i dialogen med pasienten har kommet fram til at det er tid for en avklaring til andre typer arbeid. Nav kan gjøre en arbeidsevnevurdering. Legen kan også foreta det som kalles «friskmelding til arbeidsformidling» i § 8-5:

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00#ref/lov/1997-02-28-19/%C2%A78-5

For at denne ordningen skal kunne settes i verk, er det nødvendig at pasienten sier opp jobben sin og slik blir en reell arbeidssøker. Pasienten kan miste verdifulle rettigheter hos arbeidsgiveren ved å si opp jobben. Rettighetene som arbeidsledig er svakere enn rettighetene som sykmeldt arbeidstaker. Legen bør ha en dialog med det lokale Nav-kontoret om slik friskmelding er på rett plass i forhold til gjeldende regelverk.

Sentralt i Navs møte med brukerne står Nav-loven § 14a. Her heter det innledningsvis: «Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov». Et vedtak iflg 14a er uavhengig av om brukeren går på noen ytelse eller ikke. Legene bør derfor også ha kjennskap til denne lovparagrafen. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-06-16-20/KAPITTEL_3#%C2%A714a

Brukeren har altså rett til:

  • Behovsvurdering

    • vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid

  • Arbeidsevnevurdering

    • utarbeides ved behov for en mer omfattende vurdering

  • Oppfølgingsvedtak etter § 14a

    • Den enkeltes behov for bistand skal sammenfattes i et oppfølgingsvedtak, som i tillegg skal beskrive:

      • brukerens mål => hva slags arbeid som skal være målet

      • bistand som kan være aktuell for å nå målet

      • aktivitetsplan, dersom behovsvurderingen eller arbeidsevnevurderingen konkluderer med at bruker har et bistandsbehov fra Nav.