logoTrygdemedisin

1.1 Faglige og etiske verdier

Først litt om verdibegrepet. Filosofen og sivilingeniøren Bjørn Hofmann definerer verdi slik: ”Verdier er det som oppfattes som godt eller ondt, og som leder en persons eller en gruppes handlingsvalg. Verdier er knyttet til mål og handler om hva som er ‘godt’ eller ’ondt’” (Hofmann, 2014): 115). Vi bruker denne definisjonen. Verdier kan være faglige - et grundig og målrettet arbeid for å finne ut hva som feiler en pasient er eksempel på noe faglig verdifullt. I tillegg til faglige verdier finnes mange andre, bl.a. økonomiske, politiske (solidaritet, frihet, demokrati, likestilling), estetiske, juridiske, moralske og etiske. Vi skal her konsentrere oss om viktige faglige og moralske/etiske verdier i trygdemedisinen. Å møte pasienten på en helhetlig måte f.eks., er både faglig og moralsk/etisk verdifullt.

Det er vanlig å skille mellom moral og etikk. Moral er hva vi er – biologisk, sosialt, kulturelt, hva vi har lært, og hva vi har av erfaringer om det gode og riktige. Vi lærer moralske normer når vi vokser opp. Moral handler også om å lære å ta ansvar for seg selv og sine egne handlinger. Mange av de moralske verdiene og normene er det i stor grad av enighet om. De utgjør tilsammen det som kalles et sosialt system for å regulere atferd.

Etikk er kritisk tenkning om moral, teori om moral. Etiske verdier er ”noe vi holder for verd å ivareta eller strebe etter, samtidig som de ikke lar seg bytte ut med noe annet”. Etiske verdier er «helse, egenutvikling, fred, kunnskap, frihet, selvaktelse” – noe vi ikke kan gi ”slipp på uten at vi opplever tap av kvalitet” (Vetlesen and Henriksen, 2003): 138). Etiske verdier handler om mål som er verd å realisere i livet. Vi skal i hovedsak beskjeftige oss med normativ etikk, dvs.med hvilke moralske verdier vi bør ta sikte på å ivareta og hvilke normer vi bør følge for å nå eller virkeliggjøre de verdiene vi anser riktige eller gode i en gitt situasjon (Hofmann, 2014): 115). Den normative etikken forsøker å begrunne hva som er en riktig eller god handling i en gitt konkret situasjon. Det er blitt vanlig å legge vekt på følelser som en del av den normative etikken. Men det er likevel ikke følelsene som er grunnleggende i normativ etikk. Normativ etikk er en kognitiv, reflekterende aktivitet, der følelser spiller med.

Etikk er et fag som oftest ikke kommer fram til et svar som vi kan sette to streker under og anse som fasitsvar. Men etisk kunnskap gir et grunnlag for både å identifisere og analysere ulike parters moralske verdier i en interessekonflikt, og for å forsøke å virkeliggjøre de moralske verdiene som en selv anser som gode eller riktige. Å lære seg etikk er en hjelp til å kunne formulere moralske argumenter både overfor seg selv, eller en pasient når det er aktuelt (Nilsen et al., 2015), og overfor samarbeidspartnere.

Boka legger fram forslag til hvordan noen alminnelige trygdemedisinske situasjoner kan beskrives og forklares både faglig og etisk. Det betyr ikke at det kan forventes at alle andre leger skal være enige i alle bokas betraktninger eller forslag. Men den trygdemedisinske fagligheten og etikken som boka legger fram, er egnet til å fremme kunnskap om noen helt sentrale trygdemedisinske verdier og hvordan de kan drøftes oganvendes. Det viktige er å få teoretiske kunnskaper og redskaper som kan hjelpe deg med å

  • reflektere over verdi- og handlingsvalg i egen trygdemedisinske virksomhet, eventuelt sammen med pasienten,

  • drøfte en faglig og etisk problemstilling med andre, kanskje ved Nav-kontoret,

  • formulere en begrunnelse for et valg du som lege er i ferd med å ta, eller har tatt, overfor andre i en sak som du synes er vanskelig.

Det viktigste er å fremme både faglig og etisk refleksjon i trygdemedisinen.