logoTrygdemedisin

4.1 Helsebegreper

I Etiske regler for leger står det innledningsvis (del I, § 1) at legen «skal verne om menneskets helse» (Den norske legeforening, 2018). Det er en utfordring i vår tids helsetjeneste at det neppe finnes noen definisjon av helse som det er rimelig enighet om. Vi har sett at «konsensusrapporten» fra 1994 (kapittel 3.1 Sykdomsbegreper i norsk trygdemedisin) skilte mellom et verdinøytralt biomedisinsk og et relasjonelt, verdiladet sykdomsbegrep. Vi går nå videre med å konstatere at ethvert sykdomsbegrep impliserer et helsebegrep. Biomedisinsk defineres helse som «normal fungering, der normale er statistisk og funksjon biologisk” (Hofmann, 2014): 198). Definisjonen sier altså ikke annet enn at helse er å fungere normalt. Men ved mange tilstander i helsetjenesten er det ikke alltid tilstrekkelig å ”fungere normalt”. Det gjelder tilstander som:

  • Biomedisinsk sykdom som har ført til kronisk funksjonshemning. Pasienten trener seg opp igjen, lærer seg å omgå omgivelsene på nye måter, blir sykmeldt for lengre tid og begynner kanskje å tvile på om han/hun kommer i arbeid igjen

  • Psykisk lidelse

  • Kroniske smerter, kraftløshet og andre plager som har utviklet seg med eller uten biomedisinsk start

Overfor pasienter med slike tilstander er det hensiktsmessig og ofte nødvendig å ha et begrep om helse som noe mer enn normal fungering. Verdiladede helsebegreper forsøker å gi et svar på denne utfordringen. De kalles gjerne «positive helsebegreper».

Den mest kjente definisjonen i vår tid av helse i positiv forstand ble formulert da WHO ble opprettet i 1946. Helse er å nyte «fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære» https://sml.snl.no/helse. Det gode med denne definisjonen er at den sier at helsen er flerdimensjonal. Men det er uheldig at helse beskrives som en nærmest idyllisk tilstand.# WHOs ICF bruker betegnelsen «helse», men definerer ikke begrepet på en eksplisitt måte. Senere definisjoner har tatt utgangspunkt i mennesket som aktør i en verden slik den er. Legen Peter F. Hjort (1924-2011) definerte helse slik: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets mange vanskeligheter [og krav]» (1995)

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa41/helseogsyk.pdf En internasjonal gruppe av helsetjenesteforskere har definert helse som «evne til å tilpasse seg og styre seg selv» («ability to adapt and to self manage» (Huber et al., 2011). Boudreau et al. (2018: 5) skriver: «Being healthy presumes a person’s freedom and capacity to choose goals and purposes of life and to divert energies to the functional capabilities required to accomplish these goals”. Det er interessant og viktig at alle de tre siste helsedefinisjonene tar utgangspunkt i evnebegrepet.

Ved langvarige eller kroniske tilstander trengs det en faglig helsemodell som ser pasienten som en helhet, i sine omgivelser og kontekst, med sine evner, og med sin motivasjon og sine mål. Også medisinsk bør mennesket sees slik det oftest ses i samfunns- og humanvitenskap – som handlende eller som aktør. Naturvitenskap bør føyes sammen med aspekter av samfunns- og humanvitenskap. Denne boka anvender Nordenfelts medisinske filosofi for å komme fram til en trygdemedisinsk helsemodell.# Trygdemedisineren Gunnar Tellnes har utviklet en salutogen tilnæring til vår tids helseutfordringer (se http://www.nakuhel.org/hva-er-nakuhel/ ) relatert til FNs bærekraftsmål TELLNES, G. R. 2019. NaKuHel og folkehelse som bærekraft. Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftsmål, Oslo, Michael, Supplement 23.