logoTrygdemedisin

4.1 Helsebegreper

I Etiske regler for leger står det innledningsvis (del I, § 1) at legen «skal verne om menneskets helse» (Den norske legeforening, 2018). Det er en utfordring i vår tids helsetjeneste at det neppe finnes noen definisjon av helse som det er rimelig enighet om. Vi går nå videre med spørsmålet om hva helse er. Vi skal se at ethvert sykdomsbegrep impliserer et helsebegrep.  

Det helsebegrepet som det biomedisinske sykdomsbegrepet impliserer, er helse som «normal fungering, der normal er statistisk og funksjon biologisk” (Hofmann, 2014: 198). Definisjonen sier altså ikke annet enn at helse er å fungere normalt. Etter at en for eksempel har blitt utsatt for skader, kan det å bli hjulpet til å fungere normalt være akkurat det som trengs.  

Vi kan bruke ICF for å vise hvilket helsebegrep som det biopsykososiale sykdomsbegrepet impliserer. ICF-manualen presiserer at helse består i å ha kroppslig/mental integritet, være aktiv og handlende og delta i sosialt liv. Dette må sies også å være en normal menneskelig fungering, Det er mye bra med det å kunne fungere normalt som menneske.

Men ved mange tilstander i helsetjenesten og i livet forøvrig, er det ikke alltid tilstrekkelig å ”fungere normalt”. Det gjelder tilstander som:

  • Biomedisinsk sykdom som har ført til kronisk funksjonshemning. Pasienten trener seg opp igjen, lærer seg å omgå omgivelsene på nye måter, blir sykmeldt for lengre tid og begynner kanskje å tvile på om han/hun kommer i arbeid igjen

  • Psykisk lidelse

  • Kroniske smerter, kraftløshet og andre plager som har utviklet seg med eller uten biomedisinsk start

Overfor pasienter med slike tilstander er det hensiktsmessig og ofte nødvendig å ha et begrep om helse som noe mer enn normal fungering. "Positive" helsebegreper gir svar på denne utfordringen. 

Den mest kjente definisjonen av helse i positiv forstand i vår tid ble formulert da WHO ble opprettet i 1946. Helse er «fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke kun fravær  av sykdom» https://sml.snl.no/helse. Det gode med denne definisjonen er at den sier at helsen er mer enn biologi. Den angår også psykologi, sosiologi og mange andre vitenskaper. Jeg ser at WHOs definisjon fortsatt er mye brukt f.eks. i samfunnsvitenskapelig litteratur. En forsker i global helse skriver:   

Although there is almost no one in the world today who would be classified as having 'complete' health according to the WHO statement, this definition provides a target for medical and public health professionals and organizations as they work together to improve health status of individuals and communities (Jacobsen 2022: 4). 

Definisjonen ser ut til å fungere internasjonalt som en målsetting for folkehelsearbeid. WHO har også gått i bresjen for helsefremmende arbeid  https://sml.snl.no/helsefremmende_arbeid.    

I løpet av de siste årene har et omfattende globalt helsebegrep blitt utformet: én helse. Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens dyrehelseorganisasjon (WHOA, tidl. OIE) og FNs miljøprogram (UNEP) er blitt enige om at én helse kan defineres på denne måten:

Én Helse er en integrert, forenende tilnærming som tar sikte på å balansere og optimalisere helsen til mennesker, dyr og økosystemer på en bærekraftig måte. Den anerkjenner at helsen til mennesker, husdyr og ville dyr, planter og det utvidede miljøet (inkludert økosystemer) er nært knyttet og avhengig av hverandre. Les mer her:
https://www.vetinst.no/en-helse 

Til praktisk og nyttig medisinsk bruk legger jeg fram kunnskap om hva menneskers og andre levende organismers helse dypere sett dreier seg om. Biologiske organismer sees i et evne- og aktørperspektiv. Vi kan tenke tilbake på ICF-modellen (kap. 2.2) som handler om funksjonsevne.  Det er de underliggende  evnene  til å fungere godt kroppslig og mentalt, til å være aktiv og handle og delta i samfunnet som det kommer an på. Vi har sett at evne er en viktig personlig ressurs (kap. 2.4.1  med Boks 2. Mangfold av evner). Legen Axel Strøm (1901-1985, sosialmedisiner), skrev (1976) at "det sentrale ved helsen er evnen til adaptasjon" (i biologisk forstand). Legen Peter F. Hjort (1924-2011) definerte helse slik: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets mange vanskeligheter [og krav]» (1995). https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa41/helseogsyk.pdf  Å ta et mangfold av evner i bruk i ens liv er en sentral kilde til helse.

En internasjonal gruppe av helsetjenesteforskere har definert helse som «evne til å tilpasse seg og styre seg selv» («ability to adapt and to self manage» (Huber et al., 2011). Jeg har også funnet et evnebasert helsebegrep anvendt av sosiologen Johannes Siegrist i en analyse av spørsmålet ulikhet i helse, se sitat i (5.6.4.2). Vi har nå sett flere interessante definisjoner av helse med utgangspunkt i evnebegrepet 

Også medisinsk bør mennesket sees slik det oftest ses i samfunns- og humanvitenskap – som handlende eller som aktør.  I det som nå følger, anvendes Nordenfelts medisinske filosofi gjennom flere underkapitler. Nordenfelts evnebaserte helsebegrep karakteriseres i et handlingsperspektiv. Et evnebasert sykdomsbegrep defineres også  (4.2.4) Det konkluderes med en omforent  helse- og motivasjonsmodell (4.2.7) . Og det spørres til slutt etter mer bruk av helseressursen selvbestemmelse i Nav.  * En interessant forståelse av helse som salutogenese https://sml.snl.no/salutogenese ble det ikke anledning til å gå inn på i denne boka. Jeg henviser til en interessant handbok: https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-030-79515-3#abou