2.4.1 Evner og mulige tilrettelegginger av omgivelsene
To slag ressurser er ifølge ICF sentrale:
Evne eller kapasitet: ICF-manualen skriver at ”kapasitet beskriver en persons evne til å utføre en oppgave eller en handling» (WHO, 2003: 15). Kapasitet og evne er synonymer. Kompetanse og ferdighet er lignende begreper. Evne er betegnelse på egenskapen «til å greie noe, kraft, […] kapasitet» (Bokmålsordboka, 3. utg. 2009). For å utvikle evner og erverve kompetanse er læring av mange slag ferdigheter og kunnskaper nødvendige. Evner, muligheter og behov for læring er tema som pasienter kan ønske å snakke med legen sin om. Innen rehabilitering kan det være viktig å finne fram til – og utvikle videre på ulike arenaer, de evner eller ferdigheter som er spesielt viktige for å kunne fungere bedre i framtida.
Fremmende omgivelsesfaktorer, tilrettelegginger: ICF manualen forklarer (2003: 196): «Fremmende faktorer er miljøfaktorer som ved sin tilstedeværelse eller fravær kan bedre en persons funksjon og redusere funksjonshemning. De omfatter aspekter som et fysisk miljø med tilgjengelighet, forekomsten av relevante tekniske hjelpemidler og positive holdninger i samfunnet når det gjelder funksjonshemning […]». Sosial støtte og nettverk er viktig. Det kan dreie seg om følelsesmessig, beskyttende og hjelpende støtte fra andre mennesker (eller dyr), eller mellommenneskelige relasjoner, det være seg i familien, i nærmiljøet, på arbeidsplassen, i skolen eller andre arenaer (WHO, 2003: kap e 3). Tilrettelegginger og gode relasjoner til andre mennesker, gir muligheter. Etterhvert som legen blir kjent med pasientens situasjon, kan han/hun ta opp spørsmål om mulige tilrettelegginger eller organisatoriske endringer som kan virke fremmende på pasientens evne til å fungere i jobb. Legen kan også være en sosial støtte gjennom konsultasjoner.
Det skal bemerkes at det er hensiktmessig å ha både evner og muligheter samtidig for øye når disse to ressursene blir reflektert over eller samtalt om. Evner er nødvendigvis relatert til de mulighetene som finnes i omgivelsene. Egnede omgivelser, for eksempel i en skole, er nødvendige for å utfolde iboende evner. De ressursene vi så langt har gått gjennom, gir grunnlag til å kunne spørre:
Hva tenker personen selv om utnyttingen av sine egne evner? Har han/hun muligheter til å lære mer og får vedkommende benytte kompetansen sin i de aktuelle omgivelsene?
Foreligger det hindrende omgivelsesfaktorer, eller barrierer? Heum skriver: ”Slike barrierer kan være alt fra oppgaver som ikke matcher personens kunnskapsnivå, krav til tempo i utførelsen av arbeidsoppgaver, eller fysisk utforming av bygninger og infrastruktur» (Hernes et al., 2010: 199). Hindre omfatter også belastende sosiale forhold, enten disse forholdene er i familien eller i samfunnet utenom familien.
BOKS 2: Mangfoldet av evner og muligheter
Menneskets evnemangfold kommer ikke fram i en kort presentasjon av evner på grunnlag av ICF. Filosofen Martha C. Nussbaum (som fikk Holberg prisen 2021) har beskrevet menneskets mangfold av evner og muligheter. Ti sentrale evner er, kort oppsummert (i min oversettelse) (Nussbaum, 2011: 33f):
Liv. Evne til å leve et liv av vanlig lengde.
God helse, inkludert reproduktiv helse, med tilstrekkelig kosthold og husly.
Kroppslig integritet: Å kunne bevege seg fritt uten å bli utsatt for vold, oppnå seksuell tilfredsstillelse og kunne velge i spørsmål om reproduksjon.
Sansning, utdanning og tenkning: Å kunne bruke disse evnene, å være kreativ og kunne uttrykke seg fritt.
Følelser: Ha evne til å knytte seg til ting og andre mennesker, å elske dem som elsker og bryr seg om oss, å kunne lengte, sørge, kjenne takknemlighet og bli sint for urett.
Praktisk fornuft: Ha evne til å danne seg forestillinger om det gode og kunne engasjere seg i kritisk refleksjon i utformingen og planlegging av eget liv.
Sosiale evner (eng. affiliation): Kunne leve med og i relasjon til andre, anerkjenne og bry seg om andre, delta i ulike former for sosial interaksjon og ikke diskriminere noen.
Andre arter: Være i stand til å bry seg om dyr, planter og natur.
Lek: Kunne le, leke og glede seg i fritidsaktiviteter.
Ha kontroll på sine omgivelser, det vil si både å ha evne til å delta i de politiske valgene som bestemmer ens liv og å ivareta eiendomsrett på lik fot med andre.
Av disse er sosiale evner av særlig trygdemedisinsk betydning. De er grunnleggende forutsetninger for både læring og å kunne fungere blant andre i et arbeidsfellesskap.