logoTrygdemedisin

Hva er trygdemedisin?

Trygdemedisinen har tradisjonelt vært en del av sosialmedisinen (Solli 2007: 220). Nåtidig trygdemedisinen tar opp i seg tradisjonen fra sosialmedisinen ved at faget omfatter deltakelse i samfunnet, ikke bare i arbeidslivet, men også i samfunnet forøvrig, for personer som har fått sin funksjons-/arbeidsevne redusert. I dag er trygdemedisin en underdisiplin av fagfeltet samfunnsmedisin.

https://beta.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-trygdemedisinsk-forening/

”Trygdemedisinsk håndbok” definerte trygdemedisin slik: ”Trygdemedisin omfatter læren om arbeidsoppgaver og beslutninger som er knyttet til sykdom, skade eller lyte når disse tilstander utgjør hovedkriteriene for ytelser og bidrag etter folketrygdloven” (Tellnes, 1994): 13). Denne definisjonen er nå for snever, om ikke annet fordi arbeidsoppgavene ikke bare handler «sykdom, skade og lyte”, men også om funksjonsevne relatert til arbeid. Noen sentrale oppgaver som rådgivende leger har i Nav, viser mer av spennvidden i trygdemedisinen:

  • Medisinsk rådgivning til veiledere og saksbehandlere i enkeltsaker

  • Opplæring/kompetanseutvikling internt i Nav gjennom enkeltsaksbehandling og saksdrøftingsverksteder

  • Kunnskapsformidling og samhandling ut mot helsetjenesten, spesielt fastlegene, men også helseforetakene.

Det skal understrekes at fastlegene er trygdemedisinens førstelinjetjeneste. Oppgavene er omfattende, slik Nav uttrykker på sin hjemmeside: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere

I NEL-gruppa forsøkte vi å formulere en mer omfattende definisjon enn den som ble gjengitt ovenfor, men uten at vi kom fram til et tilfredsstillende resultat.

Her er en innledende refleksjon over trygdemedisinens etiske mål: En velferdspolitisk hovedoppgave i vår tid består i å oppfylle alle menneskers rett til å delta i samfunnet. Denne rettigheten kommer klart til uttrykk i WHOs ICF (WHO, 2003). Deltakelse i samfunnet handler ikke bare om deltakelse i arbeidslivet, men også om deltakelse på andre samfunnsarenaer, ikke minst for de som ikke er i arbeid. Å kunne delta i samfunnet er en menneskerettighet. Foruten menneskerettigheter, er også tre andre etiske verdier sentrale for trygdemedisinen. Det er velferd, sosial rettferdighet og frihet (Solli og Barbosa da Silva, 2019).