logoTrygdemedisin

6.5 Objektive funn i klinisk praksis

Kliniske objektive funn har betydning i trygdemedisinen. Det er fordi de er allmenngyldige og ikke lett påvirkbare av subjektivitet. Objektivt funn egner seg derfor som kriterium på objektivitet. I vår tid kan leger fortsatt skrive og tale om objektive funn uten nærmere spesifisering i en erklæring. Men det er viktig å vite at termen «objektivt funn» har både en ontologisk og en kognitiv betydning. Betydningene har forskjellige konsekvenser for hva som kan anses som objektivt.

Siden medisinen ble naturvitenskapelig i det 19. århundret, har objektivt funn i ontologisk betydning vært medisinens viktigste objektivitetskriterium. Det som ontologisk sett er et objektivt funn (heretter O-objektivt funn), skal finnes som noe materielt avgrenset og kvantifiserbart. Et slikt funn ble antatt å være upåvirket av all subjektivitet, det være seg pasientens eller legens subjektivitet (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Eksempler på O-objektive funn er:

  • Patologisk vev slik en patolog eller kirurg kan finne det i en pasients kropp.

  • Resultater fra standardiserte laboratorieprøver fra blod eller andre vevsvæsker eller fra undersøkelser som EKG, EMG og EEG (selv om resultatene må tolkes av en ekspert).

I vår tid erkjennes det at all kunnskap er resultat av tolkning. Men det er fortsatt meningsfullt å tale om ontologisk objektive funn om resultater eller data som er lite påvirkelig av pasienters eller fagpersoners subjektivitet – hvis det er ønskelig.

Resultater av legens vanlige kliniske undersøkelser er ikke O-objektive funn dersom

  • pasienten kan påvirke resultatet, for eksempel ved aggravering eller simulering, eller

  • legen kan påvirke resultatet ved for eksempel å gjøre en undersøkelse mer eller mindre standardisert eller nøyaktig.

Jeg forhørte meg en gang på 1990-tallet hos erfarne trygdefunksjonærer om pasienters nedsatte bevegelighet ved kliniske skulderundersøkelser er «objektive funn». Svaret var at det er de ikke. Dette svaret passer med definisjonen av O-objektivt funn som er gitt ovenfor.

I medisinen taler vi om «symptomer og tegn». Symptomene er subjektive (dvs. ontologisk subjektive), mens tegnene er objektive:

https://tidsskriftet.no/2018/04/sprakspalten/symptomer-er-subjektive-tegn-er-objektive

I tidsskrifts-artikkelen ovenfor står det at tegn er «det som ‘objektivt kan observeres ved klinisk undersøkelse eller tilleggsundersøkelser’» Tegnene er altså kognitivt objektive. Tegn er noe som «kan sees, høres, kjennes eller måles» (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Vi kan betegne et slikt tegn som et objektivt funn i kognitiv betydning, K-objektivt funn.

Begrepet K-objektivt funn har et bredere bruksområde enn O-objektivt funn. Det omfatter alt som tradisjonelt har vært betegnet O-objektivt funn (resultater av laboratorieprøver og høyt standardiserte undersøkelser), men med det tillegget at det erkjennes at betydningen av funnet må fortolkes. Funn ved billeddiagnostikk, som krever en erfaren røntgenleges nyanserte tolkning, kan neppe sies å være O-objektivt funn. Men det er K-objektivt. Det som kan utgjøre K-objektive funn er ikke bare resultater fra forskjellige laboratorieundersøkelser, men også uvanlige (unormale) funn vedrørende en pasients generelle utseende, som for eksempel tegn på nedtrykthet eller en endret kroppsholdning, gange eller motorisk aktivitet. Det dreier seg dessuten om alle slag spesifikke funn som framkommer ved en medisinsk undersøkelse av pasienten. Vi kan anta et en annen lege ved sin undersøkelse ville ha gjort om lag de samme observasjonene. Eller så har kanskje legen gjort samme observasjon av en pasients bevegelsesmønster gjennom flere konsultasjoner.

Resultater fra bruk av kartleggingsverktøy (MADRS, HAD eller kriteriesett for kronisk utmattelse) tenker jeg bør betegnes som objektive data. Jeg tenker at termen K-objektivt funn bør avgrenses til resultater etter undersøkelser av pasienten som levende kropp (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Skepsisen skyldes at ordet «funn» tradisjonelt refererer til noe som er funnet avgrenset eller lokalisert på en menneskekropp. Men legen vil kunne bruke ulike standardiserte kartleggingsverktøy som kan gi kognitivt objektive data eller bidra til objektive beskrivelser av pasientens lidelse og funksjonssvikt.

Uttrykket «objektive funn» har altså to betydninger. Den første betydningen, O-objektivt funn, er den tradisjonelle og refererer til noe som foreligger materielt og kvantifiserbart. Den andre betydningen, K-objektivt funn, er nyere. Den refererer til kliniske tegn som må fortolkes av legen. Slike tegn kan ofte finnes hos pasienter med lidelser uten O-objektive funn. I vanlig trygdemedisinsk virksomhet er det greit å skrive om «objektive funn» uten å spesifisere om de er det i ontologisk eller kognitiv forstand.