Trygdemedisin

6.3 Subjektivitet i tre betydninger

Det er viktig å erkjenne, også medisinsk, at det finnes et grunnleggende aspekt av subjektivitet hos mennesket.  Det er derfor nødvendig å vite litt om subjektivitet.

Det subjektive i ontologisk forstand, ontologisk subjektivitet, er det som anses å eksistere, men kun avhengig av noens bevissthet. Det har vært vanlig å fraskrive menneskets subjektive opplevelse noen slag realitet. Men gradvis er det i vår tid blitt mer vanlig å anse at subjektivitet også eksisterer på sin måte. Den eksisterer for både mennesker (og for andre dyr) helt avhengig av bevissthet. Det dreier seg her om den subjektive opplevelsen som sådan, opplevelsen av mening, av å være til, som jeg-bevissthet. Videre dreier det seg om sanseopplevelser, smerte, opplevelser av angst, lykke, glede, kjærlighet, sorg, håp, frihet, ansvar, mening, meningsløshet, dessuten all tankevirksomhet. Ontologisk subjektivitet er kilde for en stor og viktig mengde varierte kunstopplevelser (billedkunst, litteratur, musikk med mer).

Mye i vår egen bevisste opplevelse kan vi gjøre til mentale objekter (kognitive gjenstander) for oss selv, for vår egen refleksjon. Psykologien som vitenskap er basert på at det er mulig å beskrive disse opplevde fenomenene på en kognitiv objektiv måte også av andre. Men det er viktig også i medisinsk praksis å vite at det finnes noe ved menneskets subjektive bevissthet som ikke kan gjøres til objekt verken for menneskets egen eller andres refleksjon. Viktige aspekter ved opplevelser er og forblir kun subjektive.* Dette aspektet ved bevisstheten betegnes “awareness» på engelsk.

Ontologisk subjektivitet utspiller seg individuelt, i hver enkelt av oss. Men ontologisk subjektivitet er også noe mellommenneskelig eller kollektivt. Mellommenneskelig subjektivitet utspiller seg når vi deler opplevelser med en annen – det kan oppstå en opplevelse av å være et «vi». Noen ganger opplever vi et annet menneske som et «du» - slik at vi kan oppleve i en ekte dialog (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Dette perspektivet omtales som «andre-person» perspektiv. Et kollektivt «vi» kan opptre når en større mengde mennesker har noen av de samme opplevelsene. Opplevelser etter «22. juli 2011» - terroren er et eksempel. Politikk kan endre seg etter slike kollektive vi-opplevelser, intersubjektivt kommuniserbare som de er.

Kognitiv subjektivitet vil si at beskrivelser eller vurderinger uttrykker et individs følelser, holdninger, ideologiske synspunkter, ensidighet, bias, ønsketenkning, konformitet, mangel på egen tenkning eller kunnskap (Rescher, 1997). Det er viktig å være klar over at hverdagsopplevelser ofte er kognitivt subjektive og derfor viktige og helt sentrale, for eksempel når det gjelder om noe smaker godt eller vondt eller kjennes behagelig eller ubehagelig for en selv over hele registeret av følelser. For å kunne være objektiv sakkyndig, er det viktig å være klar over eget følelsesregister og likevel forsøke å være empatisk overfor den personen som skal få sin sak vurdert (kapittel 5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver).

Etisk subjektivitet, partiskhet, er det motsatte av upartiskhet. Det er å gjøre forskjell på folk, for eksempel etter utseende, økonomisk stilling eller rett og slett «trynefaktor». De begrepene vi nå har presentert, er alle relevante i trygdemedisinsk praksis, og settes opp i tabell 8 slik: