6.2 Objektivitet i tre betydninger
Objektivitet er et mangetydig ord, se https://snl.no/objektivitet og til fordypning i «Background» i Kognitiv objektivitet (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Betydningsinnholdet er av tre slag som alle er i trygdemedisinsk bruk. Betydningene har å gjøre med 1) legens kunnskap, 2) om det finnes noen klare materielle funn, eller ikke, i pasientens sykdomsprosess og 3) legens etikk.
Den første betydningen er kognitiv – den har med personens kunnskap å gjøre. (Vi bruker kognitiv her som synonym til kunnskapsteoretisk.) Kognitiv objektivitet uttrykkes ofte med ord som saklighet, upartiskhet og allmenngyldighet (https://snl.no/objektivitet). Disse ordene er viktige synonymer for kognitiv objektivitet. Dette er ord som blir brukt både i allmennmenneskelige og faglige sammenhenger. En klassisk definisjon på kunnskap er begrunnet, sann oppfatning (https://snl.no/kunnskap). Det en person hevder å vite eller ha kunnskap om, skal være sant, eller i alle fall sannsynlig, og det som hevdes skal kunne begrunnes. Det kognitive objektivitetsbegrepet kan anvendes uavhengig av om det som skal beskrives er noe fysisk, kroppslig, psykisk eller sosialt. Psykologi er et eksempel på en kognitiv objektiv vitenskap. Kognitiv objektivitet handler om kunnskap i et tredje-person perspektiv.* Det er nyttig å tale om tre perspektiver: første-person perspektiv: perspektivet til et opplevende og erfarende subjekt, andre-person perspektiv: perspektivet som består i å oppleve den andre som et «du» og tredje personperspektiv: det perspektivet der vi observerer alt det vi observerer, sett utenfra.
Den andre betydningen av objektiviet er ontologisk, som innebærer at noe har en «egen, selvstendig eksistens uavhengig av et erkjennende subjekt. Dette er slik materielle ting vanligvis antas å eksistere” ifølge leksikonartikkelen (https://snl.no/objektivitet). Vi taler om det ontologiske objektivitetsbegrepet. En grunnleggende forestilling er at noen ting, f. eks. steiner, en menneskekropp, eller patologiske funn finnes materielt og ”forankret” i en fysisk virkelighet. De er «ontologisk» objektive. ”Ontologi er det filosofiske studiet av hva som mest grunnleggende sett finnes” (https://snl.no/ontologi). Det tradisjonelle kriteriet «objektive funn» er basert på det ontologiske objektivitetsbegrepet.
-
En tredje betydning av objektivitet er etisk i betydningen upartiskhet. Denne betydningen har vi allerede studert i kapittel 5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver. Objektivitet har altså også en etisk betydning. En person kan si: «Jeg synes min sak ble objektivt behandlet». Og andre som bedømmer situasjonen, kan være enig i utsagnet. En kan kjenne at ens sak er blitt vurdert på en rettferdig måte. Objektivitet som upartiskhet og som rettferdighet er altså synonymer. Det er på denne bakgrunnen at objektivitet er viktig i trygdemedisinen. La oss ta et eksempel fra familieliv:
En aldrende mor fordeler arv. Hun mener at fordelingen ikke skal være lik for de fem barna, men at minstemann Petter skal få mer enn de andre fordi han har større, spesielle behov i forhold til de andre fire. Han har kanskje en betydelig, varig funksjonshemning. Da vil de andre søsknene kanskje ha en nøyere klarlegging av hvilke disse behovene er, og hva som gjør disse behovene spesielle i forhold til de fire andres behov. «Vi har alle våre behov», sier de. Petters større behov bør gjøres rede for på en saklig måte som kan etterprøves av de andre søsknene. Med andre ord: mor forsøker å beskrive Petters behov på en objektiv måte overfor barna sine. Beskrivelsene må altså være upartiske med hensyn til hvem det dreier seg om av de involverte søsknene. Etter at mor har gjort rede for Petters særlige behov, kan de andre søsknene konkludere med at Petter har større behov enn de andre, og at det derfor er rettferdig at Petter skal få en større andel av arven enn de andre. Morens fordeling anses rettferdig ut fra hensynet til behov. Petter og de andre barnas behov er ulike, og derfor skal de behandles ulikt.
I en verden der mennesker samarbeider og forsøker å dele rettferdig på oppgaver, goder og byrder, er det mange ganger viktig, både i familier og ute i samfunnet, å være enige om beskrivelser om hva som er tilfelle eller ikke tilfelle i en sak som gjelder slik fordeling. Fakta «må på bordet» slik at alle kan forholde seg til dem. Slike beskrivelser bør være mest mulig uavhengig av folks jeg-sentrerte følelser og fordommer.
Eller sagt i en trygdesammenheng: Dersom det er slik at noen mennesker skal fritas fra plikten til å sørge for seg selv – og bli forsørget av et fellesskap, må de aktuelle vilkårene for fritak være offentlig godkjente. Hvis sykdom skal være vilkår for å bli fritatt fra å forsørge seg selv, eller bli forsørget av ektefelle eller sosialhjelp, skal sykdom kunne dokumenteres på grunnlag av faglige standarder som er offentlige og demokratisk fastlagte i lov og forskrift. Det betyr at en offentlig institusjon som Nav må bruke dokumentasjon fra lege for å bli informert om hva borgerens sak dreier seg om.
Helsepersonelloven skriver innledningsvis i § 15 at den som skriver legeerklæring skal være objektiv. Det er interessant at loven hevder at objektivitet har noe med fagpersonens egenskaper å gjøre. Mennesket har rike kognitive evner. Disse evnene gjør at menneskers beskrivelser og vurderinger ofte kan bli, ikke absolutt, men relativt (mer eller mindre) objektive. En kan anta et det er et kognitivt objektivitetsbegrep som lovgiver har hatt i tankene.