6.4 Kognitiv objektivitet i trygdemedisinen
Dette kapitlet skal forklare mer om bruken av det kognitive objektivitetsbegrepet i trygdemedisinen. Et viktig vilkår for å hevde at noe er kognitivt objektivt, er at det som hevdes blir begrunnet, eller i alle fall kan begrunnes. Begrunnelsene kan være kortfattede som eksemplene i Tabell 9 nedenfor viser. Det er viktig å være klar over at kognitiv objektivitet er relativ; noe som beskrives eller hevdes kan være mer eller mindre objektivt. Tabell 9 viser hva som kan være kognitivt objektivt i trygdemedisinsk praksis og hva aktuelle begrunnelser kan bestå av.
Typer av fenomener |
Hva som kan beskrives kognitivt objektivt |
Aktuelle begrunnelser i trygdemedisinen |
---|---|---|
Det som er sanset, eventuelt med tekniske hjelpemidler (stetoskop med mer) |
Sykehistorie, funn ved klinisk observasjon og undersøkelser |
|
Det teori, modell eller skjema tilsier |
Beskrivelser ifølge ICF (kap.2.2) eller en ressursmodell (kap. 4.2.5). . Standardiserte skjema. |
Modellen eller skjemaet er anerkjent i fagfellesskapet. |
Pasientens egne refleksjoner |
Beskrivelser eller vurderinger av egen situasjon og tanker om framtidige målsettinger |
Refleksjonene virker rasjonelle, og andre kunne ha reflektert på samme måte, gitt den aktuelle situasjonen. |
Vurderinger |
Premisser stilles opp og slutninger trekkes for å svare på spørsmål fra Nav. |
Slutningen fra premisser til konklusjon er etterprøvbar. |
Kognitiv objektivitet er basert på at legen bruker sine sanser, kunnskaper og fornuft i det konkrete møtet med pasienten. Selve den subjektive opplevelse som en pasient har, kan ikke gjøres til et kognitivt objekt for en kliniker. Vi kan ha faglig kunnskap om en persons opplevelse i et tredje-person perspektiv – basert på psykologisk og psykiatrisk kunnskap. Men selve den subjektive opplevelsen er noe som ikke er tilgjengelig for andre. Den kan ikke reduseres til et kognitivt objekt for et annet menneske. Men i en viss grad er et annet menneskes subjektive opplevelse tilgjengelig med hjelp av empati.
Det ser ut til at det er vanskelig å oppnå kognitiv objektiv kunnskap om noen viktige og sammensatte opplevelser, som for eksempel på den ene side angst og på den annen side velferd. De lar seg ikke «omforme» til avgrensede kognitive objekter. Et trygdemedisinsk eksempel er opplevelsen av uførhet. Denne innsikten passer med at det ofte er vanskelig å beskrive hva som karakteriserer en pasients tilstand av å være arbeidsufør (Solli og Barbosa da Silva, 2018).