logoTrygdemedisin

3.1 Sykdomsbegreper i norsk trygdemedisin

Som vi så innledningsvis, kom i 1994 en gruppe leger med en «konsensusrapport» om sykdomsbegrepet i folketrygdloven. Den ble skrevet på oppdrag fra Trygderetten i forbindelse med en prinsippsak der retten skulle behandle uførepensjon til en kvinne med fibromyalgi. I rapporten konstaterer legene at det er store vanskeligheter med et «essensialistisk eller verdinøytralt» sykdomsbegrep, altså et biomedisinsk sykdomsbegrep, slik at «de fleste har avvist det som uholdbart». De skriver: «Når en person identifiseres som ‘syk’ vil det derfor i prinsippet ofte være nødvendig å trekke inn forhold utenfor den medisinske vitenskap». Legene forsvarer i rapporten et syn på sykdom som «et verdiladet og relasjonelt begrep som bestemmes i forholdet mellom den medisinske vitenskap, plager og ressurser hos den enkelte og samfunnets krav og forventninger». Legene skriver videre at «det ikke skal være vilkårlig eller tilfeldig hvem som blir definert som syk og hvem som ikke blir det. Det må være mulig å gi grunner for en sykdomsdiagnose, og disse grunner må være tilgjengelige for vurdering og kritikk av andre», se Konsensusrapporten, spesielt det som er skrevet på side 8 (Bruusgaard et al., 1995). Rapportens syn ble helt og fullt akseptert av Trygderetten i «fibromyalgikjennelsen» 1994 (Trygderetten, 1995). Det synet på sykdom som legenes «konsensusrapport» og Trygderetten gikk inn for, legges til grunn og utvikles videre i denne boka. Mer om innholdet i «fibromyalgikjennelsen» kommer i et senere underkapittel.

Som vi så i underkapittel 1.8.2 Tema i trygdemedisinske handlingsrommet, definerer ikke loven det sykdomsbegrepet som skal brukes i trygdemedisinen. Men loven presiserer to vilkår som begge skal oppfylles: Det aktuelle sykdomsbegrep skal være a) vitenskapelig basert og b) alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Loven overlater altså til den medisinske profesjon å fastlegge hvilket sykdomsbegrep som skal gjelde. Vi skal i dette, og i det neste kapitlet, utforske relevante trygdemedisinske sykdomsbegreper.

3.1.1 Lyte

Som vi allerede har sett eksempler på i boka, tales det om «sykdom, skade eller lyte» når det medisinske vilkåret for ytelse fra folketrygden spesifiseres. Lyte betyr ifølge Bokmålsordboka (3. utg. 2009) «feil, skavank» (dvs. mangel). Det ser ut til at begrepet ble tatt i bruk for at det medisinske vilkåret for ytelse også skulle omfatte medfødte lidelser med stor betydning for arbeidsevnen. Et eksempel er psykisk utviklingshemning. Lytebegrepet brukes mindre i vår tid, trolig fordi aktuelle tilstander oftest kan gis en sykdomsdiagnose. Lyte er vilkår for uførepensjon og arbeidsavklaringspenger, men ikke for sykepenger.