logoTrygdemedisin

3.5 Mer om Trygderettens «fibromyalgikjennelse» 1994 (til orientering)

Vi så i innledningsvis i dette kapitlet at en gruppe leger skrev Konsensusrapporten til Trygderetten vedrørende «Sykdomsbegrepet i folketrygdloven (§8-3)» i 1994 (Bruusgaard et al., 1995). Samme år kom Trygderetten med en viktig «fibromyalgikjennelse» om sykdomsvilkåret for uførepensjon (Trygderetten, 1995): 158-90). Den kom etter at myndighetene på begynnelsen av 1990-tallet hadde innført en innstramming av de medisinske vilkår for trygdeytelser. Myndighetene brukte da et biomedisinsk sykdomsbegrep som ”verktøy” for å få dette til. Det betød at objektivt funn ble framstilt som kriterium på om rett sykdomsbegrep var anvendt eller ikke (Solli, 2007): 441). (Objektivt funn defineres i kapittel 6. Objektivitet og subjektivitet ved erklæringsutforming). Det som er et objektivt funn ved en medisinsk undersøkelse, for eksempel ved billeddiagnostikk, er informasjon som er tilgjengelig for andre. Det egner seg derfor som grunnlag for en upartisk vurdering. Men dette kriteriet førte til at noen pasienter med fibromyalgi og lignende lidelser fikk avslag på uførepensjon, fordi deres smertetilstand ikke kunne dokumenteres med objektive funn.

Legene i denne gruppen argumenterer for tre ting:

  • Sykdom er et verdiladet begrep

  • Sykdom er også et relasjonelt begrep

  • Den medisinske vitenskap, som etter alt å dømme betyr naturvitenskapelig vitenskap, er utilstrekkelig for å kunne identifisere en person som syk.

Disse tre trekkene ved sykdomsbegrepet ble akseptert i Trygderettens fibromyalgikjennelse (Trygderetten, 1995). Myndighetene svarte i sin tur med å trekke tilbake det biomedisinske sykdomsbegrepet som verktøy for innstramming. Det ble i stedet innført et eksklusjonskriterium: ”Sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett til uførepensjon” (se ftl. § 12-6) (Solli, 2007): 442).

Det synes klart at myndighetene tok følgende konsekvenser av kjennelsen:

  • Sykdom med og uten objektive funn ble likestilt med hensyn til oppfyllelse av sykdomsvilkåret for å få uførepensjon (og i praksis alle sykdomsbaserte ytelser). Påvist sykdom er altså fortsatt et kriterium for å få slike trygdeytelser.

    • Det er videre et vilkår at funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til den nedsatte inntektsevnen.

    • For uføretrygd kom et vilkår om at ikke bare den nedsatte inntektsevnen, men også sykdommen skal være varig.

Når det gjelder de tre kulepunktene om sykdomsbegrepet ovenfor, har følgende skjedd siden i Norge:

  • Det erkjennes på mange hold at sykdom er et verdiladet begrep. Ikke minst har Hofmann vist nære sammenhenger mellom fakta og verdier når det gjelder sykdom og sykdomsbehandling (Hofmann, 2014).

  • Konsensusrapportens relasjonelle tenkning om sykdom som forhold mellom «medisinsk vitenskap, plager og ressurser hos den enkelte og samfunnets krav og forventninger» slik konsensusrapparten skrev, har gått inn i utviklingen av bio-psyko-sosiale tenkning i medisinen. Myndighetene har ikke kommentert en slik utvikling verken positivt eller negativt.

  • Det erkjennes på mange hold at sykdom ikke kan forstås kun naturvitenskapelig. Hofmann skriver: ”Sykdom synes å være noe fundamentalt menneskelig: Det er en opplevelse som er grunnleggende for det å være menneske” (Hofmann, 2014): 219).