1.3.6 Profesjons- og fagetikk
Den etikken som utvikles i denne fagboka er en profesjonsetikk, som også betegnes fagetikk. En framstående profesjonsetiker i vår tid er den engelske Ruth Chadwick. Hennes definisjon av profesjonsetikk er mye brukt:
Professional ethics is concerned with the values appropriate to certain kinds of occupational activity, such as medicine and law, which have been defined traditionally in terms of a body of knowledge and an ideal of service to the community; and in which individual professionals have a high degree of autonomy in their practice (Chadwick, 2005: 852).
En medisinsk profesjonsetikk tilsier at den individuelle personen i medisinsk praksis bør bli møtt og ivaretatt på moralsk gode måter, ifølge etiske verdier og prinsipper. En mye anvendt medisinsk prinsippetikk ble kort presentert ovenfor (underkap. 1.3.3). Den skal utdypes i kap. 5. Denne profesjonsetikken gjelder også for trygdemedisinsk praksis.
Den enkelte lege anerkjennes for å ha et handlingsrom for selv å vurdere og bestemme hva som er god praksis. For eksempel bestemmer legen selv langt på vei hvilke helse- og sykdomsbegreper som hen vil benytte. Men i folketrygdloven foretas det i kap. 12.6 en avgrensing: «[D]et legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis».
I en avhandling undersøkte Stein Nilsen (2018) hvordan fastleger forholder seg til portvaktrollen. Han fant at selv om fastleger til en viss grad tar hensyn til samfunnsoppdraget som portvakt, er det andre hensyn som oftere prioriteres. Disse gjelder ønsket om å bevare et godt lege-pasientforhold og ønsket om å beskytte seg selv mot ubehaget ved konfliktfylte pasientmøter. Han argumenterer for at disse motstridende hensynene kan alle betraktes som legitime. Men fastleger trenger både mer trening og støtte for å kunne ivareta oppdraget som portvakt på en bedre måte. Her kommer dilemmaet mellom ansvar for enkeltmennesket og for samfunnet til syne, noe vi kommer tilbake til i underkap. 7.7.5 Etiske dilemma i medisinsk praksis.
En kort og god norsk definisjon av medisinsk (og helsefaglig) profesjonsetikk er følgende. Den «dreier seg om normer, verdier og idealer for god praksis, sett i lys av helsepersonells samfunnsoppdrag» https://sml.snl.no/profesjonsetikk_-_medisin_og_helsefag . «Etiske regler for leger», omtalt ovenfor (underkap. 1.3.2), er den sentrale skriftliggjøringen av medisinsk profesjonsetikk i Norge. Denne bokas etikk supplerer og utdyper «Etiske regler for leger» på områder som angår trygdemedisinen.