1.3.2 Etiske regler for leger
I Norge ble Etiske regler for leger utarbeidet i 1961 og har siden blitt revidert en rekke ganger. Reglene er delt inn i fire kapitler som beskriver hovedområdene for det etiske engasjementet:
Alminnelige bestemmelser
Regler for legers forhold til kolleger og medarbeidere
Avertissement og annen informasjon om legetjenester
Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer
(Den norske legeforening, 2018).
De etiske reglene gjelder all medisinsk virksomhet, også legen i sakkyndighets- eller forvalterrolle for Nav. Vi tar opp de to første paragrafene i det første kapitlet i de etiske reglene her. Tema i det fjerde kapitlet tas opp i kapittel 7. Trygdemedisin i sakkyndighets- og forvaltningsroller.
I første avsnittet i § 1 i de etiske reglenes «Alminnelige bestemmelser», sier regelen at en «lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.» Her taler de etiske reglene om å ivareta helse. Helsebegreper har en sentral plass i trygdemedisinen, og de tas opp i kapittel 4. Helhetlig om helse, sykdom og ressurser – og om lovens vilkår for ytelser.
I andre avsnitt i § 1 sier regelen at legen «skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn». Her nevnes to sentrale medisinsk-etiske prinsipper: prinsippet om menneskeverd/menneskerettigheter og om rettferdighet. Dette er to av fem prinsipper i den trygdemedisinske etikken som presenteres nedenfor.
Første avsnittet i § 2 i de alminnelige bestemmelsene sier at legen «skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillitt og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke». Det andre avsnittet påpeker at «legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder». Dette temaet blir utdypet nedenfor. Vi skal nå bli mer kjent med den medisinske prinsippetikken.