logoTrygdemedisin

6.3 Subjektivitet i tre betydninger (til orientering)

Å erkjenne at det finnes et aspekt av subjektivitet hos mennesket ble hevdet å høre med i en ressursmodell for medisinsk praksis i underkapittel 4.2.5 Relasjonell ressursmodell for medisinsk praksis. Det er derfor viktig å vite litt om subjektivitet.

Det subjektive i ontologisk forstand, ontologisk subjektivitet, er det som anses å eksistere, men kun avhengig av noens bevissthet. Det har vært vanlig å fraskrive menneskets subjektive opplevelse noen slag realitet. Men gradvis er det i vår tid blitt mer vanlig å anse at subjektivitet også eksisterer på sin måte. Den eksisterer for både mennesker (og for andre dyr) helt avhengig av bevissthet. Det dreier seg her om den subjektive opplevelsen som sådan, opplevelsen av å være til, som jeg-bevissthet. Videre dreier det seg om sanseopplevelser, smerte, opplevelser av angst, lykke, glede, kjærlighet, sorg, håp, frihet, ansvar, mening, meningsløshet, dessuten all tankevirksomhet. Ontologisk subjektivitet er kilde for en stor mengde varierte kunstuttrykk (billedkunst, litteratur, musikk med mer).

Mye i vår egen bevisste opplevelse kan vi gjøre til mentale objekter (kognitive gjenstander) for oss selv, for vår egen refleksjon. Psykologien som vitenskap er basert på at det er mulig å beskrive disse opplevde fenomenene på en kognitiv objektiv måte også av andre. Men det er viktig også i medisinsk praksis å vite at det finnes noe ved menneskets subjektive bevissthet som ikke kan gjøres til objekt verken for menneskets egen eller andres refleksjon. Viktige aspekter ved opplevelser er og forblir kun subjektive.# Dette aspektet ved bevisstheten betegnes “awareness» på engelsk.

Ontologisk subjektivitet utspiller seg individuelt, i hver enkelt av oss. Men ontologisk subjektivitet er også noe mellommenneskelig eller kollektivt. Mellommenneskelig subjektivitet utspiller seg når vi deler opplevelser med en annen – det kan oppstå en opplevelse av å være et «vi». Noen ganger opplever vi et annet menneske som et «du» - slik at vi kan oppleve i en ekte dialog (Solli og Barbosa da Silva, 2018). Dette perspektivet omtales som «andre-person» perspektiv. Et kollektivt «vi» kan opptre når en større mengde mennesker har noen av de samme opplevelsene. Opplevelser etter «21-juli» - terroren er et eksempel. Politikk kan endre seg etter slike kollektive vi-opplevelser, intersubjektivt kommuniserbare som de er.

Kognitiv subjektivitetvil si at beskrivelser eller vurderinger uttrykker et individs følelser, holdninger, ideologiske synspunkter, ensidighet, nonsjalanse, ønsketenkning, konformitet, mangel på egen tenkning eller kunnskapsmangel (Rescher, 1997). Det er viktig å være klar over at hverdagsopplevelser ofte er kognitivt subjektive og derfor viktige og helt sentrale, for eksempel når det gjelder om noe smaker godt eller vondt eller kjennes behagelig eller ubehagelig for en selv over hele registeret av følelser. For å kunne være objektiv sakkyndig, er det viktig å være klar over eget følelsesregister og likevel forsøke å være empatisk overfor den personen som skal få sin sak vurdert (kapittel 5.1 Balanse mellom sympati- og upartiskhetsperspektiver).

Etisk subjektivitet, partiskhet, er det motsatte av upartiskhet. Det er å gjøre forskjell på folk, for eksempel etter utseende, økonomisk stilling eller rett og slett «trynefaktor». De begrepene vi nå har presentert, er alle relevante i trygdemedisinsk praksis, og settes opp i tabell 8 slik:

Tabell 8. Oversikt over objektivitets- og subjektivitetsbegreper

Objektivitet

Subjektivitet

Kognitiv

Kognitiv objektivitet

Kognitiv subjektivitet

Ontologisk

Ontologisk objektivitet

Ontologisk subjektivitet

Etisk

Upartiskhet

Partiskhet – «gjøre forskjell på folk»