logoTrygdemedisin

Formål og struktur

Boka er skrevet både som læringskilde i et trygdemedisinsk «NEL-kurs» og som selvstendig fagbok. I enkelte deler er boka noe teoretisk anlagt. Men hensikten er praktisk – å bidra til at klinikere og rådgivende leger får mer kunnskap og innsikt både om hvordan oppfølging av sykmeldte bør skje og hva det vil si å være trygdemedisinsk sakkyndig. En viktig grunn til vektleggingen av teori er det skiftet i faglige tenkemåter som fulgte i kjølvannet av «fibromyalgikjennelsen» av 1994 (Trygderetten, 1995). Grunntanken er at teori og praksis utgjør en enhet. «Intet er så praktisk som en god teori», skal Albert Einstein ha sagt. Boka søker å gjøre rede for en sammenhengende, konsistent og etisk bevisst trygdemedisinsk faglighet basert på 30 års diskusjoner blant fagets praktikere og på forskning. Den henvender seg til fastleger, rådgivende leger, samfunnsmedisinere, arbeidsmedisinere, legespesialister i annenlinje-tjenesten, klinikere forøvrig i helsetjenesten og dessuten til andre interesserte fagfolk som for eksempel jurister.

Boka gjør rede for relasjonell og verdiladet tenkning og praksisutøvelse i norsk trygdemedisin. Relasjon betyr «forhold, forbindelse, (årsaks)sammenheng eller samhørighet» https://snl.no/relasjon. Relasjonell tenkning vil si at et fenomen, som for eksempel et sykt menneske, ikke kan forstås bare ved å studere det syke mennesket isolert, men ved å studere mennesket også i forhold til andre fenomener, som kan være den aktuelle legen, omgivelsene, det syke menneskets egen opplevelse eller samfunnsmessige eller kulturelle forhold som det aktuelle mennesket lever i. Også fysikere til og med, beskriver fysisk virkelighet som relasjonell (Rovelli, 2016: 115f). Relasjonell tenkning kommer til uttrykk i følgende tema i boka:

  • Klinikerens handlingsrom mellom fag, juss, etikk

  • Funksjonsevne ifølge WHOs begrepsapparat for funksjonsevnevurderinger, dvs. «Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse, ICF». 

  • Sykdomsbegreper – biomedisinsk, biopsykososialt og evnebasert

  • Helsebegreper og personlige helseressurser

  • Trygdemedisinsk etikk

  • Objektivitet og subjektivitet

  • Trygdemedisin i sakkyndighets- og forvaltningsroller