logoTrygdemedisin

5.3 Ikke-skade-prinsippet

«Først og fremst: gjør ingen skade», heter det i den tradisjonelle legeetikken. I Hippokrates’ ed inngår at legen skal virke «til gagn for de syke» og vegre seg mot «slikt som fører til skade eller urett» (Ruyter et al., 2014): 329). Også i trygdemedisinen er prinsippet om ikke å skade pasienten nødvendig og viktig. Kanskje den viktigste måten å følge dette prinsippet på er at legen unngår å intervenere klinisk på måter som kan skade pasientens arbeidsevne (Waddell and Burton, 2006). Slik skade kan skje dersom legen sykmelder en pasient helt og på ubestemt tid ved ikke alvorlig sykdom, og uten plan for hvordan pasienten kan komme tilbake i arbeid. Andre måter ikke å skade pasienten trygdemedisinsk er følgende:

  • Som sakkyndig er det ved alvorlig sykdom viktig å unngå å skrive annet om en negativ prognose i en erklæring enn det som pasientens selv er blitt informert om. Det gjelder også å unngå medisinske uttrykk som både for pasienten og for Nav kan være uklare eller mangetydige. Uttrykket «prognosen er usikker» er et slikt uttrykk.

  • Legen bør også unngå å utforme så utilstrekkelig informative legeerklæringer at pasienten risikerer å få sin rettmessige sak avslått av Nav på feil grunnlag

Det er et ideal at ideal at trygdemedisinsk praksis ikke bør skade et lege-pasientforhold (Solli, 2007): 377. Men konflikter mellom pasient og lege kan oppstå i en sykmeldingssituasjon. De to kan ha forskjellig oppfatning om lovens regler om sykmelding. Kommunikasjonsferdigheter kan være nyttige i en slik situasjon (Silverman et al., 2013). NF Mæland har skrevet interessant om Hvordan si nei i medisinsk praksis (Mæland, 2019).