5.8 Dygdene praktisk klokskap og medfølelse/medlidenhet
I filosofien erkjennes det at det i en gitt situasjon kan være vanskelig å finne en tilfredsstillende god eller riktig løsning på et etisk problem (Gadamer, 1999). Problematiske situasjoner kan også oppstå i trygdemedisinsk arbeid. Aristoteles formulerte tanker om et begrep om praktisk klokskap (gresk fronesis) som nødvendig i vanskelige situasjoner. Med dette begrepet er vi kommet inn i dygdsetikken. Praktisk klokskap er altså en dygd. Som tidligere nevnt, kan dygd sies å være en evne eller en karakteregenskap som søker å gjøre det rette eller gode i en konkret situasjon ifølge både etiske prinsipper og viktige mål for livet. Praktisk klokskap har sin plass som en viktig dygd i vår tids medisin. (Den er omtalt på engelsk som «discernment») (Beauchamp og Childress, 2013: 39). Dygden anviser måter å gå fram på for å vurdere vanskelige enkeltsaker også i trygdemedisinsk praksis. Følgende momenter er relevante, basert på (Solli 2007: 273) og egen mangeårig erfaring som rådgivende lege:
Trene i å vurdere saker ved å diskutere dem med erfarne saksbehandlere, jurister eller andre leger. Slik trening er viktig for å oppnå daglig praksis av god kvalitet.
Gjøre seg godt kjent med den enkelte sak. Viktig er det å undersøke spesielt om alle relevante medisinske opplysninger er kommet klart fram. Det kan være nødvendig å sørge for en mer detaljert redegjørelse av medisinske forhold.
Lytte til egen intuisjon, la saken ligge litt, eventuelt ”sove på saken” en natt før avgjørelse tas.
Være klar over de grunnholdningene, ofte betegnet etos, som alle mest har preget trygden. Hva skulle den være annet enn den medlidenhet («compassion») og solidaritet overfor særlig trengende som trådte fram i europeisk sosialhistorie i høymiddelalderen (Solli, 2007: 286)? Og at også i nåtida må «folk ha noe å leve av» - jf. folketrygdlovens formål om «å gi økonomisk trygghet» (ftl § 1-1)?
Det kan hende at den løsningen du kommer fram til, kan kritiseres som «betenkelig», også av deg selv. Men klok filosofi hevder at det å se det tvilsomme i egne moralske konklusjoner er et godt kjennetegn på at personen anerkjenner at det moralske i livet mennesker imellom har noe ubetinget ved seg (Gadamer, 1999).
La oss også stoppe opp for dygden medlidenhet eller medfølelse (eng. compassion). Dygden er viktig i vår tids medisin (Beauchamp og Childress, 2013: 37). Som wikipedia-artikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Medlidenhet skriver, er medlidenhet eller medfølelse, som dygd, mer enn kun en følelse. Den uttrykker også en aktiv interesse for et annet menneskes velferd og «forsøker ved handling å lindre eller lette en annen persons vanskjebne eller lidelse» (min oversettelse) (Beauchamp and Childress, 2013: 37).
Krokstad og Hara (2022: 85) hevder at det er mye som taler for "at rasjonell medfølelse, i tillegg til empati, bør være en moralsk rettesnor for sosialmedisinen". Det er nettopp fordi medfølelse/medlidenhet innebærer aktive forsøk på å lette andre menneskers lidelse. Medfølelse kan motivere den sosialmedisinsk engasjerte legen til å bruke rasjonell tenkning for å tilstrebe sosial trygghet for alle, analysere samfunnsmessige årsaker til lidelse, best mulig forebygging og behandling og en fair tildeling når menneskers ulike behov og situasjoner skal veies opp mot hverandre. Jeg synes rasjonell medfølelse eller medlidenhet er en god moralsk rettesnor også i trygdemedisinen.
En tredje viktig dygd er pålitelighet . Som vi så innledningsvis, er den viktig for å bevare andres menneskers tillit. To andre viktige dygder er legens egen moralske integritet og det å være samvittighetsfull (Beauchamp og Childress, 2013: 40ff).