2. utgave 2023
Etter tre år er boka blitt revidert. De digitale lenkene er sjekket og teksten er forbedret enkelte steder. Nytt i denne utgaven er følgende:
Innledningen inneholder en definisjon av trygdemedisin og beskriver hva en ressurs er.
Kapittel 1 og 2 er i det vesentlige uendret. Men profesjons- og fagetikk er presisert (underkapittel 1.3.6). Og definisjonen av funksjonsevnevurdering er oppdatert til å bli ressursorientert (2.4.7).
Kapittel 3 og 4 om biomedisinske, biopsykososiale og evnebaserte sykdomsbegreper er bedre pedagogisk tilrettelagte. Et engelsk initiativ for paradigmeskifte mht psykisk lidelse og diagnose beskrives (3.3.4). En analyse av Trygderettens sykdomsbegrep er kommet med (3.3.6).
Kapittel 4 har en mer utførlig redegjørelse av helsebegreper (kapittel 4.1). Det interessante nevrofysiologiske helsebegrepet allostase er beskrevet (underkapittel 4.2.2.1). Eksempler på klinisk bruk av helseressurser beskrives (4.2.6), en sammenfattende helse- og motivasjonsmodell legges fram (4.2.7) og jeg spør om bruken av ressursen selvbestemmelse i Nav (4.2.8).
I kapittel 5 om trygemedisinsk etikk er teksten om empati oppdatert (kapittel 5.1). Det er kommet inn en utdypning av rettferdighetstemaet likhet i helse og i kapabilitet i underkapittel 5.6.4.2. Hjemmelsbegrepet til bruk ved trygdemedisinsk skjønnsutøvelse er mer utførlig forklart (kapiitel 6.8).
En ny tekst om rådgivende leges forvaltnings- og medisinske fagkyndighetsroller er på plass (i kapittel 7.6)
I løpet av de tre årene som er gått siden boka kom ut, har jeg mottatt konstruktive tilbakemeldinger fra flere kolleger, som jeg takker for. Takk også til António Barbosa da Silva. Jeg takker også dem som har vært direkte involvert i denne 2. utgaven. Det er de tre andre deltakere i Norsk trygdemedisinsk forenings fagetikk-gruppe Harald Elvsåshagen, Ingvild Damskog og Stine Hynne, og dessuten Nina Thunold Reime. Jeg står eneansvarlig for det faglige innholdet.
Skien 1. mars 2023
Hans Magnus Solli