3.3.6 En analyse av Trygderettens sykdomsbegrep
Lege Vegard von Wachenfeldt har sammen med medisinfilosof Bjørn Hofmann (heretter forskerne) analysert hvilket sykdomsbegrep som Trygderetten anvendte i kjennelser i uførepensjonssaker fra september 2018 og til august 2019. Se forskernes artikkel her:
https://journals.sagepub.com/doi/epub/10.1177/14034948221128868
Forskningsspørsmålet var hvordan sykdomsbegrepet har blitt fortolket i senere tid, sammenlignet med hvordan det ble fortolket i konsensusrapporten (Bruusgaard et al., 1995: 8). Konsensusrapporten hevdet at det gjennom historien i hovedsak er mulig å identifisere to forskjellige sykdomsbegrep. Det ene er det verdinøytrale sykdomsbegrepet, der sykdom anses «som avgrensede, objektive enheter som det er den medisinske vitenskaps oppgave å identifisere og beskrive». Det andre begrepet karakteriserer sykdom som «et verdiladet og relasjonelt begrep som bestemmes i forholdet mellom den medisinske vitenskap, plager og ressurser hos den enkelte og samfunnets krav og forventninger» (Bruusgaard et al., 1995: 8).
Forskerne fant ut at kjennelsene beskrev sykdom som en prosess, bestemt av årsaksfaktorer, der (sviktende) personlige ressurser og (negative) omgivelsesfaktorer var mulige bidragende årsaksfaktorer, se «Results» på side 3 og 4 i forskernes artikkel.
Forskerne konstaterte at sykdomsbegrepet benyttet i nyere kjennelser var mer verdinøytralt enn det verdiladede sykdomsbegrepet som konsensusrapporten beskriver. Det er altså grader for hvor verdinøytralt eller verdiladet et sykdomsbegrep kan forstås. Det finnes eksempler på fremsatte teorier om sykdom som har hevdet å være rent verdinøytrale. Men de er blitt kritisert for å inneholde normative antagelser. Heller ikke det biomedisinske eller biostatistiske sykdomsbegrepet har unngått å inkludere normative føringer for hva som er normalt og unormalt. Det finnes derfor til nå ingen kjente fremsatte verdi-nøytrale teorier om sykdom uten normative antagelser.
Forskerne fant ut at kjennelsene ikke anvendte det relasjonelle sykdomsbegrepet slik konsensusrapporten definerte det. De begrunner det med at kjennelsene beskrev verken personlige ressurser eller omgivelser som deler av sitt sykdomsbegrep, slik konsensusrapporten gjorde. Kjennelsene beskrev i stedet at omgivelser kunne være bidragende årsaksfaktorer til utvikling av sykdom. Mangel på ressurser kunne bli sett på som en persons sårbarhet. Sårbarheten kunne være en bidragende årsak til sykdom (se artikkelens «Results»). Hvis omgivelsene eller de personlige ressursene ikke var medvirkende årsaker til sykdommen, var de heller ikke en del av sykdomsbegrepet. De kunne likevel påvirke sykdomsforløpet som eksterne faktorer.
Det er usikkert hva som er bakgrunnen til forandringen i praktiseringen av sykdomsbegrepet i Trygderetten. Det er verdt å merke seg at alle kjennelsene som ble sett på i undersøkelsen hadde minst en meddommer som var medisinsk kyndig. Har det vært et økende ønske fra legene om en mer naturvitenskapelig forståelse av sykdomsbegrepet? Det er nok mange faktorer som spiller inn og som samlet skaper en endring.*Takk til Vegard von Wachenfeldt som har bidratt vesentlig til teksten i dette underkapitlet
Neste kapittel skal gjøre rede for Nordenfelts medisinske teori som starter med først å definere helse, og deretter sykdom. Vi skal se hvordan et helhetlig sykdomsbegrep dermed blir definert. Men før det, skal vi se nærmere på årsaksbegreper.