3.3.1 Tre perspektiver: diagnostisert sykdom, sykdomsopplevelse og sykerolle
En oppmykning av en ensidig biomedisinsk tenkning skjedde ved at det viste seg nyttig å kunne snakke om sykdom i flere perspektiver med hjelp av engelske betegnelser: http://tidsskriftet.no/2016/07/sprakspalten/mange-betegnelser-sykdom. Betegnelsene er:
Disease, som vil si å ha en sykdom, som er blitt påvist og diagnostisert av lege, typisk ifølge den biomedisinske sykdomsmodellen. «Målet innenfor disease-perspektivet er å lokalisere, forklare og klassifisere fenomener for å kunne diagnostisere, behandle, lindre og gi omsorg» (Hofmann, 2014: 135). På norsk kan vi tale om diagnostisert sykdom.
Illness, som vil si å oppleve seg som syk. I dette perspektivet vektlegges «den sykes opplevelse av sine smerter og sin lidelse, og gir forklaring på og mening til den uønskede situasjonen» (Hofmann, 2014: 135). På norsk kan vi tale om sykdomsopplevelse.
Sickness, som vil si å bli oppfattet som syk i sosial eller samfunnsmessig kontekst. Dette perspektivet «betoner personers behov for hjelp i form av behandling, fritak fra plikter i form av sykmelding og støtte i form av sykepenger» (Hofmann, 2014: 135). På norsk: sykerolle.
Pasienter kommer vanligvis til legen fordi han/hun opplever smerter, nedsatt funksjonsevne eller andre plager. Det foreligger en sykdomsopplevelse. Legen gjør sine undersøkelser. Kanskje kan det diagnostiseres sykdom. Det kan da sies å foreligge sykdomsopplevelse med diagnostisert sykdom. Kanskje legen ikke diagnostiser sykdom. Det foreligger i alle fall det som pasienten forteller om, f.eks. en betydelig og langvarig trøtthet: sykdomsopplevelse uten diagnostisert sykdom. Når spørsmålet kommer om sykemelding, er spørsmålet: foreligger det en sykerolle slik lov og etablert praksis oppfatter dette begrepet?
Det er problemer med å skille mellom disse tre perspektivene i møtet med pasienten. Det er lett å komme i en enten- eller situasjon når det gjelder sykdomsopplevelse eller diagnostisert sykdom. Pasientens og legens faglige perspektiver forblir adskilte – de møtes ikke i noe som er felles. Den aktuelle debatten om kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati er et eksempel på dette. På denne bakgrunnen kan vi si at det er en fordel at norsk språk har bare ett ord for sykdom. Men ønsker vi å spesifisere hva en persons sykdom handler om, kan vi tale om perspektivene diagnostisert sykdom, sykdomsopplevelsen og sykerollen.
Ved utforming av mer utførlige legeerklæringer ved lengre tids redusert arbeidsevne, er det viktig at en beskrivelse av pasientens sykdomsopplevelse ikke blir stående alene. Den må suppleres av kort beskrivelse av funksjonsevne, resultater av kliniske undersøkelser – også om de er normale. Og om mulig en diagnose. Slik kan sykerollen komme til syne. Det er personens sykdom som en helhet som det bør gjøres rede for.