5.6.3 Kompensatorisk rettferdighet
Den kompensatoriske rettferdigheten tilsier at når en person blir påført en skade, eller ulempe, skal det gis en fair godtgjøring. I trygdens sammenheng vil dette prinsippet si for eksempel at dersom en arbeider er blitt skadet eller syk, og på grunn av denne skaden ikke lenger evner å arbeide, skal vedkommende motta en erstatning. Det materielle kriteriet er skade på person (Solli, 2007): 234) (Tabell 6). I nåtidig trygdemedisinen vil kriteriet si en kroppslig eller mental skade. Denne rettferdighetsformen tilsier at den skadede personen må undersøkes på en eller annen måte for å finne ut hvordan personen er blitt skadet og med hvilken grad. Det ble legene som fikk oppgaven å beskrive og vurdere slik personskade utover i det 19. århundret. De invaliditetstabellene som ble nevnt i underkapittel 3.2.2 Biomedisinsk tabellmodell, ble utviklet som hjelpemidler for å oppnå standardiserte vurderinger. Kjønstad beskriver det omfattende økonomiske kompensasjonssystem vi har i Norge på grunn av «yrkesbetingede helseskader» i det generelle folketrygdsystemet, i folketrygdens særregler om yrkesskader, i erstatningsretten og gjennom yrkesskadeforsikringen utenom folketrygden (Kjønstad, 1998: kap. 6).