5.6.2 Sosial rettferdighet og markedsrettferdighet
Vi har sett at folketrygdloven er et sentralt uttrykk for sosial rettferdighet (kapittel 1.4 Folketrygdens formål om sosial rettferdighet). Spørsmål om sosial rettferdighet har en 2 500 år tusen lang historie i vestlig kultur. Det heter for eksempel i 5. Mosebok 24, 14-15 i Bibelen (2011): «Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter i en av byene i landet ditt. Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han er fattig og lengter etter den». Den industrielle revolusjonen som begynte omkring 1750, førte til drastiske negative sosiale konsekvenser utover 1800-tallet. Konsekvensene aktualiserte spørsmålet om sosial rettferdighet (Solli, 2007: kap. 6.4). Den nåtidige forståelsen av sosial rettferdighet ble presentert i underkapittel 1.2.3 Sosial rettferdighet.
Folketrygdens sosiale rettferdighetsbegrep er relatert til et annet, utbredt og betydningsfullt begrep for rettferdighet i vår tid. Det betegner vi markedsrettferdighet (eng. market justice). Det materielle kriteriet for markedsrettferdigheten er et økonomisk prestasjonskriterium, dvs. «å få etter ens markedsverdi», eller «evne til å betale» (Solli, 2007: 234)(Nathanson, 1998: kap. 2). Etter 1975 har denne formen for rettferdighet fått økende samfunnsmessig innflytelse (Solli, 2007: 341ff). Vi kjenner alle til hvordan «markedskreftene» påvirker eget og andre menneskers liv i vårt samfunn.