4.2.7 Konklusjon: en helse- og motivasjonsmodell
En trygdemedisinsk funksjonsevnevurdering med sine grunnleggende trekk ble definert i underkapittel 2.4.7. Etter denne gjennomgangen av et evnebasert helsebegrep, av motivasjons- og mestringsteori, med praktiske eksempler, konkluderer jeg nå med et forslag om hva som er sentrale personlige helseressurser- også i trygdemedisinen. Forslaget kaller jeg en helse- og motivasjonsmodell. Den utdyper definisjonen av funksjonsevnevurdering nevnt ovenfor. Som bærebjelker kombinerer den Nordenfelts filosofiske helseteori med Ryan og Decis psykologiske selvbestemmelsesteori. *Det er interessant at Ryan og Deci (2017: 100) definerer helse nær opp til Nordenfelts helsedefinisjon med termen "wellness» som:«a state of being able to […] experience events and access one’s capabilities and energies to engage in purposive, valued, and coherent living Modellen ivaretar tre sett av personlige helseressurser, nemlig:
Evner: finne ut av, bruke og utvikle sine evner, lære, erfare mestring, dugelighet, ferdighet, kompetanse og få bidra til samfunnet.
Muligheter: fysiske, mellommenneskelige og sosiokulturelle: det vil si tilrettelegginger, læringsarenaer, støtte og tilpasninger til aktuelle omgivelser, tilpasset funksjonsevne. Det vil si å ha gode relasjoner til noen andre mennesker for støtte og tilbakemeldinger, som blant andre kan være noen på arbeidsplassen eller legen. Få delta i et ivaretakende samfunn.
Følge egne mål og verdier og bestemme selv i eget liv, etter å ha blitt informert. Finne ut hva en selv er motivert for. Slik psykologisk aktivitet er i høy grad avhengig av støttende sosiale relasjoner til andre.
Ved å ivareta disse tre ressursene som en samlet prosess over tid, kan helse og motivasjon utvikles og holdes ved like. Det er viktig at ressursene ivaretas sammen. Personen ses som en helhet og som aktør. Og etikken bør ivaretas slik denne boka har begynt å gjøre rede for, og som den skal utdype i kommende kapittel 5.
Den kunnskapen som modellen sammenfatter, kan anvendes praktisk av klinikere i helsetjenesten slik vi har sett ovenfor (se flere eksempler i det trygdemedisinske NEL-kurset), i bedriftshelsetjenesten og i Nav. Modellen er tverrfaglig. En manual om bruk av selvbestemmelsesteori i helsetjenesten er skrevet av psykologen Jennifer La Guardias (2017)