4.2.6 Eksempler på klinisk bruk av helseressurser
Vi går nå gjennom noen eksempler på hvordan helseressurser (tabell 4) tas i bruk i behandling av pasienter i helsetjenesten.
Det har vokst fram en økende erkjennelse av at noen sykdommer/lidelser er av et slag som fordrer at pasientens grunnleggende psykologiske behov ivaretas spesielt i behandlingen. For å få til vesentlige endringer som faktisk varer, fordres det å ha evne og mulighet til å bestemme selv, i tillegg til at det må ligge til rette for at endring faktisk kan skje i den enkeltes liv Evner for selvbestemmelse og for dugelighet i oppfølgingen virker sammen med støtte fra andre mennesker. Før slike beslutninger om endring gjøres i et behandlingsopplegg, foreligger det en fase med ambivalens, der han/hun går gjennom en lengre prosess med tvil, overveielser og forberedelser. Det er viktig å være bevisst denne fasen, og at man i denne fasen jobber med å utvikle motivasjon og mestringstillit slik at den enkelte blir klar for å gjennomføre endringen. *Takk til Marte Jürgensen, psykiater i Helse i Hardanger og ved Avd psykosomatisk medisin i Helse Bergen, for dette avsnittets sammenfatning av fordringer for forandring. Denne erkjennelsen har påvirket behandlingen av psykiske lidelser, som tvangs- og angstlidelser. Et opplegg for behandling av slike lidelser heter «Bergen 4 dagers behandling». Behandlingsopplegget er basert på 40 års empirisk forskning og teoriutvikling.
https://helse-bergen.no/bergen-center-for-brain-plasticity/4-dagers-behandling
«Før behandlinga startar er pasientane grundig informert og forberedt på behandlinga, og har tatt slutninga om å vie fire heile dagar til å jobbe mot endring». Hovedkomponentene i behandlingsopplegget er «Førebuing - Endring – Vedlikehald».
Dette behandlingsformatet er nytt. Det ble utviklet av psykologspesialistene Gerd Kvale og Bjarne Hansen. Denne nyvinningen vant Forskningsrådets innovasjonspris 2022: https://helse-bergen.no/nyheiter/angstbehandling-far-forskningsradets-innovasjonspris
I lys av de helsefaktorene som ble nevnt ovenfor, ser vi at helhetssyn, selvbestemmelse, mestringstillit, det å få til endringer i atferd og dessuten oppleve god støtte, læring og sosial tilhørighet i en prosess over tid, er ivaretatt i dette behandlingsopplegget.
Helse i Hardanger har sammen med Helse Bergen videreutviklet dette ressurssentrerte behandlingsformatet i «Prosjekt Utvikling av Smarte Helseløysingar (PUSH)». Målgruppen her er pasienter med kroniske helseplager (ryggplager, angst og depresjon, post-covid-19, diabetes 2 og kols).
https://www.helseihardanger.no
Et kjennetegn ved dette behandlingsformatet er en tydelig inndeling i faser. I forberedelsesfasen legger behandler til rette for selvbestemmelse gjennom en grundig kartlegging av ikke kun pasientens plager, men også motivasjon og holdning til forandring, i tillegg til å jobbe med å styrke mestringsforventning. Pasienten må selv ta et selvstendig valg om å gå inn i behandlingsfasen, med et tydelig krav om at dersom man velger behandling, forventes det at pasienten går fullt og helt inn for den.*Takk til Marte Jürgensen for beskrivelsen av behandlingsformatet i dette avsnittet
Behandlingsfasen består bl.a. i en bevisstgjøring av alle de små og store situasjonene der helseplagene tar valg på vegne av pasienten, og videre aktiv og veiledet trening i å ta nye «mikrovalg» - gjøre noe annet enn før. Slike “mikrovalg” er beskrevet slik av behandlere/forskere:
Microchoices will be used as a term that refers to the moments when you discover specifically how and where in your everyday life the symptoms are making choices on behalf of you, and where you have an option to choose differently. Participants will be encouraged to do things they have avoided in fear of symptom worsening. It will be emphasized that change is measured in behavior (what you do) and not in the reduction of symptoms.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8500350/ (Se avsnittet «Microchoices» )
Pasienten utvikler altså evner til selv å bestemme seg for å gjøre endringer i atferd som oppleves verdifulle – og gjennomføre endringene. I en oppfølgingsfase trener så pasienten selv på å integrere disse endringene i egen hverdag.*Takk igjen til Marte Jürgensen for presiseringer av hva behandlingsfasen består i.
Et annet eksempel er behandlingstilbudet Kysthospitalet i Stavern har til pasienter med sammensatte helseplager (langvarige smerter fra bevegelsesapparatet, kronisk utmattelse osv.). Ved slike tilstander finnes det ingen diagnostiske markører og årsakssammenhengene er ikke fullt ut kartlagte. Det medfører at ulike fagmiljøer kan ha helt ulik forståelse og med det også helt forskjellige behandlingstilnærminger. Det er derfor vanlig at pasienter med sammensatte helseplager får høre mye forskjellig om hva som feiler dem – og mange sprikende råd om hva de bør gjøre.
Ved Kysthospitalet tas dette på største alvor. Pasientens usikkerhet om hva som er galt adresseres før man begynner med konkret endringsarbeid. Det gis grundig informasjon om hva som normalt skjer i kroppen ved belastninger og hvordan dette i perioder kan bli forstyrret og gi en lang rekke symptomer og plager (smerter, utmattelse, fordøyelsesbesvær, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer osv.). Etter å ha fått denne informasjonen, spørres pasientene om de kjenner seg igjen og om de har fått en forklaring de kan slå seg til ro med. Det er en litt uvanlig praksis i helsevesenet. Man blir jo oftest fortalt fasiten. Men siden den ikke finnes, må pasientene ta stilling selv. En konklusjon kan være – Plagene mine skyldes ikke sykdom, men en kroppslig forstyrrelse. Dette kan gå seg til!
Ved Kysthospitalet tar man altså et steg tilbake før det jobbes systematisk med innstillingen til endring. Det skyldes at pasienten først må forstå at endring faktisk er mulig. Deretter kan pasient og behandler bli enig om hva som er lurt å gjøre for å bli bedre, bl.a. gjennom å ta nye mikrovalg i hverdagen. Behandlingstilnærmingen ved Kysthospitalet er tydelig kognitiv. Pasientens medvirkning og selvbestemmelse har da en helt sentral betydning for utfallet. Det skyldes grunnprinsippet i enhver kognitiv tilnærming – at de sterkeste slutningene trekkes av en selv.*Takk til Ingar Heier, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, som har skrevet denne teksten om behandlingstilbudet ved Kysthospitalet, Stavern