1.3.3 Fem medisinsk-etiske prinsipper
Ovenfor ble grunnleggende etiske verdier i velferdsstaten presentert. Vi skal nå se at tilsvarende etiske verdier også preger den medisinske etikken. Siden første utgave kom i 1977, har Tom L. Beauchamps og James F. Childress’ bok «Principles of Biomedical Ethics» (7. utgave 2013) etablert seg internasjonalt som en grunnbok i medisinsk prinsippetikk. Fire prinsipper holdes fram:
Ikke-skade, altså unngå å forårsake skade
Velgjørenhet
Autonomi
Rettferdighet
Disse prinsippene er grunnleggende også i en trygdemedisinsk prinsippetikk.
Et etisk prinsipp er en overordnet norm for refleksjon og handling som ivaretar eller forsvarer en tilsvarende etisk verdi. Vi kan si at prinsippet peker på, eller minner oss om, den eller de etiske verdiene som er kommet i spill i den konkrete situasjonen som vi er oppe i. Hvordan vi skal ivareta den etiske verdien praktisk og konkret, må vi selv vurdere og avgjøre. Ikke sjelden vil mer enn ett prinsipp bli satt i spill i en konkret situasjon. Da er det en oppgave å forsøke å balansere prinsippene. Fra hverdagslivet er det kjent at foreldre bør både stimulere og i økende grad respektere at barnet får bestemme selv. Men foreldre bør også sørge for barnets beste. En kjent situasjon tør være at barnet mener en ting om hva det har lyst til å spise, forelderen mener at noe ganske annet vil være det beste for barnets helse. Her gjelder det å finne måter å balansere respekt for barnets selvbestemmelse med hva som er barnets beste. Etiske prinsipper kan i en gitt situasjon oppleves å komme i et spenningsforhold til hverandre. Hvis så er tilfelle, må vi selv avgjøre hvilket som skal få forrang i den aktuelle situasjonen. Det å respektere en pasients rett til å bestemme over sitt eget liv, kan for eksempel i en gitt situasjon komme i spenning til det som etter alt å dømme er det beste for pasienten på lengre sikt. Det pasienten har bestemt seg for å gjøre, kan slik legen bedømmer det, ikke være til pasientens beste. Det kan eventuelt være farefullt eller skadelig. Legen kan i en slik situasjon bestemme seg for engasjert å gi råd til pasienten om hvordan hans/hennes beste kan fremmes (se videre i kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk.
Beauchamps og Childress’ prinsippetikk ble utviklet i USA. Men grunnverdiene kjenner vi igjen også i den norske velferdsstaten slik de ble presentert ovenfor i kapittel 1.2 Grunnleggende verdier i velferdsstaten:
«Tilfredsstillelse av behov» beskyttes av to medisinsk-etiske prinsipper. Det ene er prinsippet om ikke å skade, dvs. ikke-skade prinsippet (eng. nonmaleficence). En behandling skal først og fremst ikke skade pasienten. Skader kan føre til at pasientens behov øker. Det andre prinsippet er plikten til å være til nytte for pasienten, ved å oppfylle medisinske behov, i kraft av å være lege. Plikten omtales ofte som å handle til pasientens beste. Prinsippet har fortsatt den litt gammelmodige betegnelsen velgjørenhet (eng. beneficence) på norsk.
«Sosial rettferdighet» beskyttes av rettferdighetsprinsippet.
«Frihet» beskyttes av autonomiprinsippet eller prinsippet om respekt for pasientens autonomi (selvbestemmelse eller medbestemmelse).
«Velfungerende samfunnsøkonomi og arbeid» beskyttes ikke av noe bestemt medisinsk-etisk prinsipp. Vi kan likevel være enige om at viktige etiske verdier, som angår medisinsk praksis, er knyttet til arbeid, slik vi så i underkapittel 1.2.1.2 Etiske verdier ved arbeid.
I Norge, som i mange andre land, anses menneskerettighetene som en kjerneverdi. Menneskerettighetene anses derfor som det overordnet prinsippet i en medisinsk etikk som skal anvendes i norsk trygdemedisin (Solli og Barbosa da Silva, 2019). Det betyr at i enhver situasjon i det trygdemedisinske arbeidet, bør legen søke å ivareta dem. Det kan skje praktisk ved å vise personen respekt, ved å la personen delta i avgjørelser som angår han/henne selv og ved anerkjennelse (se videre i kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk. De fem etiske prinsippene i trygdemedisinsk etikk er altså:
Menneskerettigheter
Ikke-skade
Velgjørenhet
Autonomi
Sosial rettferdighet
En mer inngående drøfting av prinsippene og hvordan de brukes i praksis kommer i kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk.