logoTrygdemedisin

5. Trygdemedisinsk etikk

Dette kapitlet gjør rede for en trygdemedisinsk etikk basert på prinsipper og på dygder. Etiske spørsmål har vært diskutert lenge i norsk trygdemedisin. Legen Karl Evang# Evang var også folkeopplyser og mangeårig helsedirektør. (1902-81) foretok en grundig gjennomgang av det å skrive legeerklæringer i 1950. I denne ble også etiske aspekter tatt opp (Evang, 1950a, Evang, 1950b). I 1951 utformet Legeforeningen sine første «attestregler». Den trygdemedisinske sakkyndighetsoppgaven er blitt drøftet legeetisk bl.a. av (Strøm, 1976), av (Grünfeld, 1987) og av (Sundby, 1995). I 1999 arrangerte Norsk trygdemedisinsk forening et tre dagers seminar om trygdemedisinsk etikk. Ulike etiske posisjoneringer for en yrkesetikk ble gjennomgått (Barbosa da Silva, 1999). Etter seminarets drøftinger konkluderte kurskomiteen med at en prinsippetikk bør kombineres med dygdsetikk (Solli et al., 1999).

Kapitlet tar for seg hvordan de fem anerkjente etiske medisinske prinsippene som ble presentert i 1.3.3, kan anvendes i en trygdemedisinsk fagetikk, se Dobbeltrolleetikk (Solli og Barbosa da Silva, 2019).# Kapitlet er skrevet i samarbeid med António Barbosa da Silva. Mulige konflikter mellom dem blir også drøftet. Etikken omfatter både legens rolle som behandler og som sakkyndig overfor egne pasienter. Etikken omfatter også rådgivende lege i sin sakkyndighetsvirksomhet. For å klargjøre grunnlaget for at denne dobbeltrollen er håndterbar, beskrives først to perspektiver som preger trygdemedisinsk arbeid: sympati- og upartiskhetsperspektivene. Dygden «praktisk klokskap» og litt også om andre dygder tas opp til slutt.

Redegjørelsen nedenfor er i en viss grad preget av logisk prinsipp-tenkning. For noen kan det passe bra, for andre antagelig mindre bra. Leger flest er pragmatikere. Pragmatisme er preget av en «benektelse av at kunnskap kan ha et absolutt sikkert grunnlag. All viten er feilbarlig og reviderbar. Dette gir seg også utslag innenfor etikk. Våre normer og verdier forstås som vaner utviklet gjennom problemløsning i handlingslivet» https://snl.no/pragmatisme. En pragmatisk tilnærming til etikk kan bestå i å ta utgangspunkt i de moralske verdier som utspiller seg i et fellesskap. Fellesskap kan være de mindre eller større samfunnsarenaene som en kjenner seg som deltaker i. Andre leger har utbytte av å sette seg inn i den danske teologen og filosofen Knud Løgstrups (1905-1981) etikk. Han tok utgangspunkt i «de fenomener ved menneskelivet som er så grunnleggende at de ikke kan tenkes bort. Eksempler på slike ‘spontane og suverene livsytringer’ er tillit, barmhjertighet, åpenhet og håp. Disse fenomenene er betingelser for at et menneskelig samliv skal være mulig» https://snl.no/Knud_Ejler_L%C3%B8gstrup. En tredje tilnærming til medisinsk etikk, preget av dygdsetikk, ble gjort rede for av den amerikanske legen og filosofen Edmund D. Pellegrino (1920-2013) (Pellegrino, 2008). Felles for alle etiske tilnærminger er at de forsøker å fremme etisk bevissthet. Prinsipp-etikken har den styrken at den på en tydelig måte får fram spenninger omkring sosial rettferdighet. Det er en viktig grunn til at den har blitt satset på av trygdemedisinsk interesserte leger.