4.3.5 Funksjons- og arbeidsevne ved sykmelding, rehabilitering og uførhet
Forholdet mellom funksjonsevne og arbeidsevne er litt forskjellig i tre ulike stadier i et tenkt sykmeldingsforløp fram til uføretrygd (Brage et al, 2015). Stadiene er:
Sykmelding: En hovedoppgave er å støtte opp under prosessen med å komme tilbake til arbeidet igjen. Pasienten bør ha nær kontakt med arbeidsgiveren. Det er forskningsmessig belegg for at varigheten av sykefraværet i seg selv er en uavhengig risikofaktor for å utvikle uførhet. Legen vurderer funksjonsevnen som dagliglivets aktiviteter opp mot aktuelle arbeidsoppgaver, eventuelt med forslag om tilrettelegging. Ved lengre tids sykmelding er det viktig å bli mer kjent med pasientens ressurser med tanke på videre rehabilitering. Det kan være viktig å ta opp spørsmålet om overgang til annen jobb i stedet for en lang tids tilrettelegging som enkelte ganger kan vise seg å bli uten mål og mening.
Se «Om sykmelding – for den som sykmelder» i: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere.
Rehabilitering, medisinsk og arbeidsrettet, som har som mål å bedre arbeidsevnen. I alle fall når en sak er blitt en arbeidsavklaringspenge-sak, er det viktig at legen å bli kjent med pasientens/brukerens ressurser og eventuelt kunne foreslå fortsatte tilrettelegginger til tidligere yrke eller annet arbeid. Det er Nav som foretar de egentlige arbeidsevnevurderingene.
Se «Arbeidsavklaringspenger – legens rolle» i: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere
Uføretrygd. Svikten i arbeidsevne, arbeidsuførheten, er naturlig nok et tema også ved sykmelding og rehabilitering. Men ved uføretrygd blir hovedtemaet svikten, den varige mangelen på evner eller kraft til å arbeide og skaffe seg inntekt,. Ved spørsmål om uførhet er det status for sykdommen nå, om behandlingsmulighetene er uttømte og om sykdommen og uførheten er varige som er de medisinske tema (se ftl. § 12-6). Legen beskriver svikten i funksjonsevnen dels opp mot dagliglivet, dels opp mot det som legen antar kan være et «vanlig» arbeidsmiljø. Forskning viser at dette siste momentet i alle fall gjelder rådgivende leger (Brage et al, 2015). Nav har ofte ganske inngående erfaringer og beskrivelser av en brukers arbeidsevne etter gjennomførte arbeidsrettede forsøk. Nav foretar arbeidsevnevurderingen opp mot ethvert relevant arbeid. Å få innvilget uførepensjon er sosialetisk sett å få anerkjent sin rett til få sikret økonomi for fortsatt deltakelse i samfunnet – men utenfor arbeidslivet.
Se «Uføretrygd – legens rolle» i: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere
I praksis er disse stadiene vevet inn i hverandre. Vurderingene starter typisk med å legge vekt på muligheter til å komme tilbake i jobb og hvordan arbeidsevnen kan forbedres. Siste vurdering i et lengre sykemeldingsforløp vil eventuelt gjelde svikten, en varig manglende evne til å arbeide, arbeidsuførhet, basert på de foregående vurderingene (Brage et al, 2015: 113-16). Men med tanke på eventuelt gradert uføretrygd, kan det være fortsatt relevant å vurdere ressurser og muligheter. Det er Nav som beslutter om personen er varig arbeids- eller inntektsufør eller ikke, og som bestemmer den økonomiske ytelsen som skal innvilges.