2.3.2 Kroppslige funksjonsnedsettelser
Utgangspunktet for begrepet funksjonsnedsettelse er de direkte kroppslige konsekvensene av biomedisinsk sykdom eller en skade. Eksempel er endret bevegelsesmønster i skulderen som følge av en tendinitt. Eksempler på mentale funksjonsnedsettelser er følelser som angst eller depresjon beskrevet kun som pasientens symptomer.
I klinisk praksis kan funksjonsnedsettelsen være det samme som de symptomene som pasienten forteller om, eksempelvis nedsatt hørsel eller smerter, eller følelser, som nevnt ovenfor.
Symptom og kroppslig (eller mental) funksjonsnedsettelse er altså overlappende begreper. Legen vurderer ofte funksjonen ut fra pasientens symptomer (kortpustethet når han/hun går opp en trapp) eller ut fra diagnosen (KOLS grad 3). Smerter i bakhode er både et symptom og en ubehagelig kroppsfunksjon (ICF-kode b28010). Redusert hørsel er også både et symptom og en funksjonsnedsettelse. Men slitenhet er kun et symptom (og dessverre et nokså uklart ett). Tilsvarende kroppsfunksjon kan oppfattes som flere: lavt energinivå (ICF-kode b1300), muligens redusert fysisk utholdenhet (ICF-kode b4550) eller økt trettbarhet (ICF-kode b4552). Beskrivelse av funksjonsnedsettelse i klinisk praksis kommer boka tilbake til i kapittel 7.
Ved mentale lidelser og sammensatte lidelser er det ofte ikke påvist noen spesifikk biomedisinsk funksjonsnedsettelse. Eller med andre ord: symptomene indikerer ikke noen entydig kroppslig eller mental funksjonsnedsettelse. Legen kan i så fall la være å forsøke å beskrive den. Men uavhengig av om en funksjonsnedsettelse kan påvises eller ikke, vil pasienten ha sin aktivitetsbegrensning. Vi skal se nedenfor at i norsk språkbruk har termen «funksjonsnedsettelse» fått en mer utvidet betydning enn det som beskrives i kroppsperspektivet.