logoTrygdemedisin

2.3.3 Aktiviteter/handlinger og deres begrensninger

I dette perspektivet dreier det seg om aktiviteter og handlinger i noen slag omgivelser. Dette perspektivet passer med legekontorets perspektiv. For utgangspunktet for en trygdemedisinsk funksjonsevnevurdering vil oftest være det pasienten forteller om av aktiviteter og deres begrensinger i forhold til krav og forventninger i daglig- eller hverdagslivet. Det dreier seg om husarbeid, omsorgsoppgaver eller fritidsaktiviteter. Men i trygdemedisinen blir også de konkrete kravene som pasienten utsettes for i arbeidslivet et viktig tema ved sykmelding – dvs. hvilke krav som er blitt vanskelig å oppfylle der.

ICF-manualen beskriver følgende aktiviteter/handlinger – som kan tjene som en huskeliste for legen når forskjellige slag begrensninger i aktiviteter skal beskrives. (ICF-manualens kapittelbetegnelser står i parentes.)

  • Med hensikt å bruke syns- og hørselssansen (kapittel d1). Obs. forskjellen fra syn og hørsel som rene sansefunksjoner, som er kroppsfunksjoner.

  • Lære og anvende kunnskap (kapittel d1)

  • Allmenne oppgaver og krav (kapittel d2)

  • Mestre påkjenninger og andre psykiske krav (kapittel d2)

  • Kommunisere, ”å motta og produsere ytringer, delta i konversasjon og gjøre bruk av kommunikasjonsutstyr” (kapittel d3).

  • Være mobil, ”bevege seg ved å endre kroppens stilling eller plassering, forflytte seg, gå eller bære, bevege eller håndtere gjenstander og bruke forskjellige transportmidler” (kapittel d4)

  • Ha omsorg for seg selv (kapittel d5)

  • Ha et hjemmeliv, dvs. ”utføre handlinger og oppgaver i hjemmet og dagliglivet” (kapittel d6)

  • Ha mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner ”tilpasset sosial krav og situasjon” (kapittel d7)

  • Utdanne seg og å arbeide, med eller uten lønn (kapittel d8)

  • Leve et sosial liv, ha fritidsaktiviteter og delta i religiøse eller åndelige aktiviteter (kapittel d9) (WHO, 2003: 113-156).

Det kan være på sin plass å presisere at begrepet aktivitetsbegrensning ikke sier noe om hva som er årsak til aktivitetsbegrensningen. En viktig årsak kan være en sykdom. Men med eller uten sykdom kan årsaker til aktivitetsbegrensningen også være miljøfaktorer eller personlige faktorer (se ICF-modellen i Figur 1). Evne-eller kompetanseforhold kan også ha betydning. Eksempler:

  1. De fleste kan «bli satt ut» en tid ved en pågående sterk eller vanskelig håndterbar sosial konflikt.

  2. Det er vel kjent at motivasjon kan påvirke funksjonsevne.

  3. Blir man satt til oppgaver som man ikke har kompetanse til å utføre, kan resultatet bli: «jeg gir opp».