1.2.3 Sosial rettferdighet
Goder og byrder bør fordeles rettferdig i et samfunn. Idéen om den rettferdigheten som betegnes som sosial rettferdighet, oppstod under den industrielle revolusjonen på slutten av 19. århundre. Det som karakteriserer denne sosiale rettferdigheten er at a) den angår et avgrenset sosialt fellesskap, ofte nasjonalstaten, der spørsmål om en fair* Ordet «fair» er gått inn i norsk språk. Ordet betyr «rettferdig, ærlig, åpen» (Bokmålsordboka 3. utg. 2009). fordeling av goder og byrder kan tas opp. Slike spørsmål må b) kunne stilles til etablerte institusjoner som er slik innrettet at de kan påvirke enkeltmenneskers livsløp, som for eksempel Nav. Det må c) finnes en stat som kan endre sosiale institusjoner og lovverk slik at de kan fungere best mulig i forhold til de ideene om rettferdighet som har borgerens tilslutning (Miller, 1999: 2-7). Folketrygdloven er et uttrykk for den etiske verdien sosial rettferdighet (se mer kap.1.4). Vi kommer tilbake til det etiske innholdet i den i kap. 5.6. Se mer utfyllende om sosial rettferdighet her: https://en.wikipedia.org/wiki/Social_justice