1.2.4 Frihet
Det er et grunnleggende trekk ved mennesket å søke frihet i både indre og ytre forstand https://en.wikipedia.org/wiki/Freedom. Folketrygdlovens formålsparagraf omtaler ikke frihet på en eksplisitt måte. Likevel er frihet en grunnleggende etisk verdi i folketrygden. For å se dette, er det viktig å kjenne til at frihet ikke bare er negativ, som frihet fra ytre tvang og bindinger. Den er også positiv, for eksempel ved å ha de økonomiske ressursene som skal til for kunne handle etter egne valg. Velferdsstaten sikrer alle borgere et visst minimum av slike ressurser (Nathanson, 1998): 73). Vi kan tenke på gratis utdanning, sosial boligbygging, (nesten) gratis helsetjenester og velferdsytelser som «det går an å leve på». Velferdsstaten garanterer i stor grad den enkelte borgers frihet. Et aspekt med frihet er å kunne bestemme selv i, og for, sitt eget liv, se underkap. 2.4.5 Selvbestemmelse som evne.