7.2.1 Pasientens medvirkning
Noen leger sender kopi av erklæringen rutinemessig til pasienten slik at han/hun kan bli informert om det legen har skrevet der til Nav. Det er en etisk god praksis. Enda bedre med hensyn til pasientmedvirkning er å ha som rutine å sette av tid til å skrive legeerklæringens deler om videre behandling, vurdering av funksjonsevne og av framtidsutsikter sammen med pasienten. Legen kan fylle ut erklæringens deler om sosial kontekst, sykehistorie og nåværende medisinsk tilstand før møtet med pasienten. Det å ta behandling, funksjonsvurdering og framtidsutsikter sammen med pasienten har følgende fordeler, jf. samvalgsmodellen (Tabell 5, underkapittel 5.5.3 Medbestemmelse og trygdemedisinsk samvalgsmodell):
Legen kan opptre som sakkyndig overfor pasienten, dvs. være ærlig og tydelig i sine vurderinger til Nav samtidig som pasienten er informert om sin sak og kan delta i drøfting av den.
Framgangsmåten markerer at også pasienten, som person, har ansvar i sin egen sak.
Pasienten får medvirke og medbestemme om det som skrives om seg selv. Særlig viktig er dette når mer sensitive opplysninger skal formuleres.
Pasienten får diskutere en vurdering som han/hun ikke forstår eller kanskje er uenig i.
Samarbeidet virker klargjørende både for pasienten og legen.
Legen skal altså fortsatt være fagperson og skrive en faglig forsvarlig legeerklæring. Men jobben bør gjøres i samvirke med pasienten. Slik framgangsmåte er særlig viktig når det er usikkert om vilkårene for en AAP- eller uføretrygdytelse er oppfylte. Les avsnittet «Writing medical certificates» der en fastlege beskriver en slik praksis i Dobbeltrolleetikk (Solli og Barbosa da Silva, 2019). Ved alvorlig, progredierende sykdom kan en slik framgangsmåte oftest være unødvendig. I slike tilfelle er det klart hva som skal skrives.
Forskning har vist at pasienter ofte er blitt beskrevet som passive symptombærere i erklæringer (Aarseth et al., 2016). Når klinikeren har kontakt med pasienten under erklæringsskrivingen, kan et resultat av kontakten bli at pasienten på en naturlig måte beskrives som en person, som ”ansvarlig subjekt” (Aarseth et al., 2016). Når det gjelder prognose for lengden av fravær ved sykmelding, har det vist seg at sykmeldte selv har god evne til å predikere den. Denne kjensgjerningen er en god grunn til å ta med pasienten i drøftingen av framtidsutsikter for arbeidsevnen (Fleten et al., 2004). Men en prognose som i vesentlig grad er basert på pasientens forutsigelse, bør også kommenteres av legen.* I sin doktorgradsavhandling i 2019 argumenterer Guri Aarseth for at søkere på uførepensjon bør gis både rett og plikt til å representere seg selv og deres eget tap av arbeidsevne i forbindelse med erklæringsskriving «describing her/his abilities within major fields of life in a particular document and clarifying how they are related to the loss of work capacity» AARSETH, G. 2019. The language of work disability. A study of medical certificates written by Norwegian general practitioners. Dissertation for the PhD at the Institute of Health and Society, University of Oslo.: 93). En fullstendig erklæring «involves the inclusion of the patient’s subjectivity» (ibid.). En slik måte å representere seg selv vil sikre pasientens integritet og autonomi, skriver hun. De pasientene som av ulike årsaker ikke greier å representere seg selv på denne måten skriftlig, skal ha juridisk rett til slik assistanse (ibid.: 94). Dette er innspill til videre overveielser når nytt skjema for legeerklæringer skal utformes.
Hpl § 15 gir rom for å la være å skrive en relevant opplysning ved følgende formulering: ”Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har.” Dersom legen har en medisinsk opplysning om en pasient som er relevant, for eksempel vedrørende diagnosen, men som pasienten av en eller annen grunn ber legen innstendig om ikke å skrive i erklæringen, bør legen gjøre pasienten oppmerksom på at å unnlate å gi viktig informasjon til Nav-kontoret kan få den konsekvensen at Nav avslår søknaden – fordi vilkår ikke er oppfylte. Se videre en slik situasjon ifølge prinsippetikk i underkapittel 5.7.2 Etiske problemer mellom taushetsplikt og opplysningsplikt til Nav ovenfor.