7.2.3 Språk
Forskriftens § 8 skriver at en erklæring ”så langt det er mulig og forsvarlig utformes på en slik måte at den kan forstås av pasienten eller pasientens representant og mottakeren. Unødvendig bruk av faguttrykk bør unngås.” Merknader til paragrafen skriver videre at ”attester/erklæringer skal utformes på en slik måte at de kan forstås av ‘mottakeren’. Dette behøver ikke nødvendigvis være pasienten, men vil også kunne være domstolene, et forsikringsselskap eller offentlige myndigheter, for eksempel Nav”. Men dette betyr at legen fortsatt skal kunne bruke faguttrykk i erklæringen:
Til en viss grad vil det ikke være mulig eller hensiktsmessig å oversette, omskrive eller erstatte innarbeidede faguttrykk/-terminologi eller utenlandske eller latinske ord og uttrykk. Bruk av faguttrykk vil kunne være nødvendig for å være tilstrekkelig presis, samt nødvendig for at annet helsepersonell skal forstå fakta, vurderinger og konklusjon. I bestemmelsens andre punktum er det i tråd med dette presisert at det er den «unødvendige» bruk av faguttrykk som bør unngås «Merknader til § 8 Krav til utforming» https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-18-1486.
Når et medisinsk faguttrykk er blitt brukt fordi det er nødvendig, har enkelte leger den opplysende praksis å legge inn en parentes med en kort forklaring av hva faguttrykket betyr. Det skal være mulig for pasienten, eventuelt med hjelp av oppslagsverk og familie/venners hjelp, å lese en legeerklæring. Å kunne lese sin egen erklæring er et viktig aspekt ved å kunne medvirke som pasient.