5.5.2 Autonomi i tre betydninger
Først skal vi se tre ulike måter å forstå hva autonomi betyr. Ulike betydninger kan nemlig gi seg forskjellige utslag i klinikken.
Individualistisk autonomi: Ifølge «Bokmålsordboka» er en betydning av «autonom» «fri, ubundet». Et autonomt menneske antas å være et fritt, ubundet og uavhengig menneske. Antagelsen har utmyntet seg både som en viktig liberal, politisk rettighet, og som en helt gjennom individualistisk forstått autonomi. Nøkkelordet er «valgfrihet». I helsetjenesten kan individualistisk autonomi uttrykke seg i følgende ord fra legen til pasienten i en valgsituasjon: «Tenk gjennom det du vil velge og si i fra når du har tatt din beslutning». Pasienten overlates til seg selv å finne ut hva han/hun vil bestemme seg for. En slik individualistisk autonomi er utbredt i vår tid.
Markedsautonomi: En variant av individualistisk autonomi er markedsversjonen. Pasienten anses som en kunde og legen kommer med tilbud som på det økonomiske markedet. Hvis legen lar dette prinsippet få forrang, kan han/hun bli som kelner på en restaurant. Legen mener han/hun bør gjøre det pasienten ber om. Legen tar for eksempel ikke opp i sin faglige vurdering og samtale med pasienten at det pasienten ønsker, kan være negativt for pasientens velferd og beste på lengre sikt. Dette er en forståelse av autonomi som underminerer legens egen profesjonelle autonomi. Den kan ikke forsvares innen medisinsk etikk.
Relasjonell autonomi: Medisinsk praksis er basert på en relasjon mellom lege og pasient. Individualistisk autonomi passer derfor ikke inn i medisinsk praksis (Boudreau et al., 2018: xxiv). Innen den medisinske etikken blir det hevdet at individualistisk autonomi ikke er dekkende for det som er den sosiale realiteten for de fleste mennesker. Mennesker lever sosialt i relasjoner og er avhengige av samfunnsstrukturer. Autonomi defineres derfor relasjonelt (Beauchamp og Childress, 2013: 106). Relasjonell autonomi er evne til å bestemme over seg selv i og gjennom det nettverket av sosiale relasjoner i et samfunn som mennesker lever i (Gulbrandsen et al., 2016; Jennings, 2016; Meland, 2005). Du som leser dette vil kunne vite at individualistisk autonomi ikke fungerer godt i for eksempel familieliv der det ofte gjelder å jenke seg etter hverandre. Legen Eivind Meland skriver at ”som mennesker er det mulig å være selvbestemmende samtidig som vi er gjensidig avhengige” (Meland, 2005: 3443). Den motivasjonsteorien som ble presentert (i underkapittel 2.4.3 Motivasjon) anvender også et relasjonelt autonomibegrep. Jeg mener som disse forfatterne at individualistisk autonomi ikke tar høyde for at mennesker lever og virker gjennom relasjoner til andre mennesker i et samfunn. En utfordring ved å respektere relasjonell autonomi består i å skjelne mellom de relasjoner som fremmer en persons selvstendighet i et fellesskap og de relasjonene som ikke gjør det (Jennings, 2016). Relasjoner kan både fremme menneskelig utvikling og skade slik utvikling. Slik skade kan skje i forhold preget av lite forutsigbarhet og vold.