3.2.1 Biomedisinsk sykdomsbegrep
Siden den moderne medisinens naturvitenskapelige revolusjon på 1800-tallet, har et biomedisinsk sykdomsbegrep vært det dominerende medisinske sykdomsbegrepet. Sykdom utforskes primært med naturvitenskap og teknologi. I tråd med standard syn på naturvitenskapelig kunnskap, har medisinsk kunnskap vært oppfattet som verdimessig nøytral. Sykdom anses som et biologisk begrep på samme måte som ”hjerte” og ”lunge” er biologiske og verdinøytrale begreper (Solli, 2007: 262). Det biomedisinske sykdomsbegrepet definerer sykdom som defekter, skader eller dysfunksjoner i kroppen, som overskrider et statistisk normalbegrep. Det betegnes derfor også som et biostatistisk sykdomsbegrep av helsefilosofen Lennart Nordenfelt.
Det biomedisinske sykdomsbegrepet er et endimensjonalt naturvitenskapelig sykdomsbegrep. Leger flest anser den naturvitenskapelige kunnskapen som dette begrepet bygger på, som nødvendig for å forebygge, stille diagnose, behandle og anslå prognose for de sykdommer som kan forklares slik. Det biomedisinske sykdomsbegrepet er grunnleggende i akuttmedisinen. Det er fortsatt viktig i allmennmedisinen og i de andre kliniske spesialitetene (Schei, 2014: 66). Vi kan konstaterer at ved mange tilstander i dagens helsetjeneste fungerer den biomedisinske sykdomsmodellen bra, så sant den brukes av helsepersonell som både kan sitt fag og forstår og viser respekt for sine pasienter. Det biomedisinske sykdomsbegrepet har preget to ulike uføremodeller i trygdemedisinen. Vi skal nå se nærmere på dem.