logoTrygdemedisin

Forfatterens forord og takk

I alle fall siden midten av 1990-tallet har det sosial- eller samfunnsmedisinske faget som på norsk betegnes trygdemedisinen (social insurance medicine eller social security medicine på engelsk) vært inne i en større endringsprosess. I 1994 hevdet en medisinsk «konsensusrapport» til Trygderetten at det gyldige sykdomsbegrepet for vår tids trygdeordninger bør være verdiladet og relasjonelt, se Konsensusrapporten (Bruusgaard et al., 1995). I en prinsipiell kjennelse gikk Trygderetten samme år inn for dette sykdomsbegrepet i den såkalte «fibromyalgikjennelsen» (Trygderetten, 1995). Myndighetene svarte med en lovendring slik at sykdom uten påvisbare «objektive funn» også ble anerkjent. Som rådgivende lege opplevde jeg på nært hold hvordan konsensusrapporten skapte til dels sterke reaksjoner blant kolleger – fra raseri via uforstående hoderisting til glede over de tankene som nå var blitt autorisert. Etter hvert ble tankene innarbeidet i praksis.

Etter «fibromyalgikjennelsen» har engasjerte leger innen faget snakket om at det haster å få trygdemedisinens reviderte teoretiske grunnlag for praksis skrevet ned og formidlet til andre leger og interesserte fagfolk for øvrig. Norsk trygdemedisinsk forening iverksatte i 2014 et prosjekt for å etablere et e-læringskurs i trygdemedisin innen «Norsk elektronisk legehåndbok» (NEL).

Jeg vil takke Norsk trygdemedisinsk forening ved daværende leder Harald Elvsåshagen som gav meg oppdraget å lede en arbeidsgruppe for å lage dette e-læringskurset. Prosjektet innebar både å utarbeide oppgaver til NEL-kurset og å utarbeide en faglig «basisartikkel» som læringskilde for kursdeltakerne. «Basisartikkelen» ble til denne boka om trygdemedisinsk fagetikk. Jeg vil takke nåværende leder Karen Walseth Hara for interesse og omtanke for prosjektets utvikling - med anledninger underveis til å legge fram utviklingen i foreningens styremøter.

Dernest vil jeg takke de tre kollegene som ble med meg i en arbeidsgruppe: Sverre Blaasvær, Harald Elvsåshagen og Nina Thunold Reime fra Vestfold og Telemark. Gjennom tilsammen 29 kveldsmøter i løpet av vel 4 år, innledet med en god middag og hyggelig prat, drøftet vi oss gjennom hva som skulle være innholdet i denne fagboka og tilhørende oppgaver i NEL-kurset. Takk til dere for innspill og kommentarer underveis til manuskriptutkastene.

Følgende kolleger vil jeg takke for å ha bidratt til at denne fagboka skulle holde mål: Søren Brage og Steinar Westin for fagfellevurderinger og språklige forbedringer av hele boka (med unntak av kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk), Ragnhild Jordet og Njål Flem Mæland for gode innspill til utviklingen av innholdet i den, og Bjørgulf Claussen, Nils Fleten, Georg Espolin Johnson og Stein Nilsen for tilbakemeldinger etter lesning og kritisk kommentering av hele det nesten ferdige manuskriptet. Grete Damberg, sjeflege i Nav, vil jeg også takke for gjennomgang av manuskriptet.

Videre vil jeg takke António Barbosa da Silva som jeg traff ved Nordiska hälsovårdshögskolan på begynnelsen av 1990-tallet. Her gikk jeg på kurs i folkehelsevitenskap. Som professor i både vitenskapsteori og helsetjeneste-etikk hjalp António meg til å se filosofi som et godt verktøy for å forstå bedre sammenhengene mellom etikk og fag. Siden har vi samarbeidet. I denne boka preger dette samarbeidet kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk om etikk og kapittel 6. Objektivitet og subjektivitet i trygdemedisinsk arbeid om objektivitet.

Jeg vil også takke Sykehuset i Vestfold og forskningssjef Jens Egeland ved Forskningsenheten, Psykisk helse og avhengighet, for den friheten jeg fikk til å utforske trygdemedisinsk vitenskapsteori og etikk gjennom 6 forskerårsverk fra 2006-2018 – og for mange gode diskusjoner underveis.

Jeg er også takknemlig for alt det jeg lærte gjennom å delta ved foredrag og diskusjoner i Medisinsk-filosofisk forum, Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet, UiO fra 2008-2018. Ingen nevnt, ingen glemt!

Norsk trygdemedisinsk forening har betalt prosjektets driftsutgifter. Arbeidet har vært gjort som dugnad.

Jeg står eneansvarlig for det faglige innholdet slik det ble skrevet i denne boka.

Skien 15. januar 2020 Hans Magnus Solli

Om forfatteren

Hans Magnus Solli, født 1948, er spesialist i allmennmedisin. Han fikk "diplom" i folkehelsekunnskap fra Nordiska hälsovårdhögskolan i 2003. Sammen med Iver Mysterud, Merete Steen og Per Fugelli skrev han «Økologisk helselære» (1996). I mange år arbeidet han som rådgivende lege i trygdeetaten og Nav og deltok i ti år i Norsk trygdemedisinsk forenings fag – og kvalitetsutvalg. Han er interessert i etiske og vitenskapsteoretiske spørsmål i medisinsk praksis, ble dr. med. på en avhandling om «Objektivitet og rettferdighet i trygdemedisinske uførhetsvurderinger. En etisk og vitenskapsfilosofisk analyse av tre uførhetsmodeller i et historisk perspektiv» (UiO 2007) og fortsatte på halv tid å forske på teoretiske spørsmål innen trygdemedisin ved Sykehuset i Vestfold inntil 2018. Han var fra 2014 til 2023 Norsk trygdemedisinsk forenings prosjektleder for å utvikle en trygdemedisinsk fagetikk.