1.6.2 Sakkyndighetsrollen
Sakkyndighetsrollen er rollen som utøves når legen med sine fagkunnskaper uttaler seg om en pasient til en tredjepart, som Nav, og skriver en attest eller en erklæring. I denne rollen bør legen forsøke å distansere seg fra det umiddelbare lege-pasientforholdet og se situasjonen på avstand, i et større perspektiv (se videre i kapittel 5. Trygdemedisinsk etikk). Fastlegen og andre klinikere har viktige trygdemedisinske sakkyndighetsoppgaver. Når legen skriver sykmelding eller utformer legeerklæring til Nav, er legen sakkyndig. Å være trygdemedisinsk sakkyndig er en egen form for medisinsk sakkyndighet. De grunnleggende prinsippene er de samme for all medisinsk sakkyndighet. Men den trygdemedisinske sakkyndigheten som vi nå omtaler, er av en annen type enn den som blir tatt opp i legeforeningens kurs «Sakkyndig arbeid», der målet er å lære å utarbeide spesialisterklæringer.
Det er blitt vanlig å betegne legens trygdemedisinske sakkyndighetsoppgave som å levere medisinske premisser, å være en premissleverandør, for de avgjørelser som Nav skal foreta. Premissene skal Nav bruke som grunnlag for egne vurderinger opp mot regelverket, og ta beslutninger, dvs. konkludere om videre tiltak og trygdeytelser. Det er altså viktig å skille mellom beskrivelser og vurderinger som svar på Navs spørsmål, som legen foretar, og beslutninger om ytelse eller tiltak, som legen verken som kliniker eller rådgiver for Nav utfører.
Her kommer en oversikt over viktige sakkyndighetsoppgaver ved sykmelding. Viktig i sakkyndighetsarbeidet er å vurdere hva pasienten har av funksjonsevne med den sykdommen han/hun har, om det er behov for tilrettelegginger på arbeidsplassen og om sykmeldingen kan graderes, det vil si skrive delvis sykmelding, i stedet for full sykmelding. Legen bør delta på dialogmøter når han/hun blir innkalt. I dialogmøter vil legen gi muntlige sakkyndige vurderinger om funksjonsevnen og muligheter for at den kan forbedres med tiltak.
Det kan også bli aktuelt så langt mulig å vurdere varigheten av sykdom/skade og den nedsatte funksjonsevnen. Senere i forløpet stiller Nav gjerne spørsmål om kort å gjøre rede for hvilken behandling som er gitt og effekten av denne på funksjonsevnen, samt å bedømme hvorvidt ytterligere behandling er faglig hensiktsmessig eller ikke.
Dersom en hel sykemelding strekker seg utover 8 uker, uten arbeidsrelatert aktivitet, skal legen gjøre rede for hvorfor det er nødvendig. Legen skal utforme en erklæring som gjør rede for om «medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid» (ftl. § 8-7, midt på). Lovparagrafen gir også unntak
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-4#KAPITTEL_5-4 .
Dersom det skulle være arbeidsmessige grunner til at sykmeldingen fortsetter helt utover 8 uker, er det arbeidsgiver som må dokumentere det overfor Nav.
I trygdemedisinsk praksis vil det kunne oppstå uenigheter eller konflikter mellom lege og pasient. NF Mæland har publisert en studie om Hvordan si nei, som også tar opp sykmeldingstema. «I alle slags relasjoner er det nødvendig å kunne sette grenser, altså å si nei» (Mæland, 2019).
Det er viktig å kjenne til at arbeidsgiver kan overprøve legens sykmelding
Er det uenighet mellom sykmeldt og arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, kan saken tas opp i en ankenemnd: