logoTrygdemedisin

Kommentar til termene ”borger” og ”kliniker”

Borger:

Trygden angår folk først og fremst som borgere av en velferdsstat. Jeg bruker derfor noen ganger betegnelsen borger. Andre ganger, når det passer, brukes betegnelsen pasient – eller bruker.

Kliniker:

Boka er skrevet primært med fastlegen og rådgivende lege for øye, men innholdet gjelder for alle klinisk arbeidende leger, dessuten psykologer og andre helsefagfolk. Betegnelsen ”kliniker” brukes noen ganger og omfatter alle disse gruppene.

BOKS 1: Forskningsmessig grunnlag

Her følger en oversikt over den forskningen som har vært viktigst for utformingen av fagboka:

BEAUCHAMP, T. L. & CHILDRESS, J. F. 2013. Principles of Biomedical Ethics, New York og Oxford, Oxford University Press.

BOUDREAU, J. D., CASSELL, E. J. & FUKS, A. 2018. Physicianship and the Rebirth of Medical Education, New York, Oxford University Press.

BRUUSGAARD, D., HEIBERG, A. N., LIE, R. K., MALTERUD, K., NOREIK, K. & WESTIN, S. 1995. Sykdomsbegrepet i Folketrygden (§8-3). Konsensusrapport til Trygderetten. Rapport 95:2, Oslo, Gruppe for trygdemedisin, Universitetet i Oslo.

GRIMEN, H. 2009. Skjønn som resonneringsform. Profesjonsledelse og kunnskapsorganisering. Bergen: FORPRO.

HOFMANN, B. 2014. Hva er sykdom? Oslo, Gyldendal Akademisk.

JASPERS, K. 1997: General Psychopathology. Vol I & II. Baltimore, Johns Hopkins University Press.

KJØNSTAD, A., SYSE, A. & KJELLAND, M. 2017. Velferdsrett I. Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, Oslo, Gyldendal Juridisk.

MOLANDER, A. 2016. Discretion in the Welfare State, London, Routledge.

NORDENFELT, L. 2008. The Concept of Work Ability, Brussels, P.I.E. Peter Lang.

RYAN, R. M. & DECI, E. L. 2017. Self-Determination Theory. Basic Psychological Needs in Motivation, Development, and Wellness, New York, The Guilford Press.

SEARLE, J. R. 2000. Mind, Language and Society. Philosophy in the Real World, London, Phoenix.

SOLLI, H. M. 2007. Rettferdighet og objektivitet i trygdemedisinske uførhetsvurderinger. En etisk og vitenskapsfilosofisk analyse av tre uførhetsmodeller i et historisk perspektiv. Doktorgradsavhandling. Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

SOLLI, H. M. 2011. Evnebaserte helse- og sykdomsbegreper i NAV-systemet. Tidsskr Nor Legeforen, 131, 1097-1099.

SOLLI, H. M. & BARBOSA DA SILVA, A. 2012. The Holistic Claims of the Biopsychosocial Conception of WHO's International Classification of Functioning, Disability, and Health (ICF): A Conceptual Analysis on the Basis of a Pluralistic-Holistic Ontology and Multidimensional View of the Human Being. Journal of Medicine and Philosophy, 37, 277-294.

SOLLI, H. M., BARBOSA DA SILVA, A. & EGELAND, J. 2015. Usefulness of an ability-based health model in work ability assessments provided by psychiatrists and psychology specialists writing social security certificates. Disability and Rehabilitation, 37, 771-8.

SOLLI, H. M. & BARBOSA DA SILVA, A. 2018. Objectivity applied to embodied subjects in health care and social security: definition of a comprehensive concept of cognitive objectivity and criteria for its application. BMC Medical Ethics 19, 15 (2018).

SOLLI, H. M. & BARBOSA DA SILVA, A. 2019. Physicians in the double role of treatment provider and expert in light of a principle-based social insurance medical ethics. Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 2, 81-97.

TOMASELLO, M. 2016. A Natural History of Human Morality. Harvard University Press, Cambridge.

WHO 2003. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF. Oversatt og tilrettelagt av KITH, Oslo, Sosial- og helsedirektoratet.

WIFSTAD, Å. 2013. Helsefagenes etikk. En innføring, Oslo, Universitetsforlaget.